De uvanlige gravene i Peru — hva de kan lære oss

SPILL AV

De uvanlige gravene i Peru — hva de kan lære oss

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I PERU

MAN kan lære mye om et folk av den måten de behandler sine døde på. At det er slik, er særlig tydelig i Peru, et land der mange kulturer har etterlatt seg spor — deriblant moche-, chimú-, nazca-, chachapoya-, colla- og inkakulturene. Hver kultur hadde sine egne begravelsesskikker, som vitnet om spesielle oppfatninger når det gjaldt et liv etter døden.

Både forskere og gravrøvere har gravd ut tusenvis av gravsteder og har funnet godt bevarte lik kledd i mange meter med vevd stoff eller grov bomull. Noen av stoffene er vakkert vevd i ulike mønstre. Man har funnet tusenvis av godt bevarte mumier i den varme, tørre ørkensanden som dekker det meste av Perus stillehavskyst.

De mektiges graver

Fra mochefolkets graver har arkeologer gravd fram personer av kongelig byrd som var gravlagt sammen med store rikdommer og med sverd og regalier. Også andre personer ble lagt i graven sammen med dem. Tjenere ble tydeligvis ofret for at de skulle følge med sine høvdinger inn i det hinsidige. Noen av dem hadde fått bena kappet av. Hvorfor? Én teori er at hensikten var å gjøre det umulig for dem å flykte fra sin post i underverdenen.

I nærheten av Titicacasjøen, i en høyde av 3827 meter, ligger det noen imponerende graver som kalles chullpaer. Disse chullpaene er steintårn som er opptil tolv meter høye, og de er bredere på toppen enn ved bakken. De inneholdt etter alt å dømme levningene av de fornemme blant collafolket, som ble beseiret av inkaene. På noen av gravene er det risset inn slanger, katter og aper. Disse skapningene ble tilbedt som underverdenens voktere.

I Carajía, som ligger like ved byen Chachapoyas, er det noen graver som setter fantasien i sving. To meter høye sarkofager av størknet leire står på en avsats i fjellsiden. På noen av dem kan man fremdeles se spor etter den opprinnelige malingen som ble brukt for flere hundre år siden. Det ser ut som om de ansiktene som er hogd ut på sarkofagene, rynker pannen majestetisk idet de «ser» ut over en grønn dal, og at de regjerer over alt som møter deres blinde øyne.

Vitnesbyrd om en tragisk død

I en forstad til Lima har arkeologer nylig avdekket dype graver med omkring 2200 mumier pakket i bylter. Byltene stammer etter alt å dømme fra inkaenes tid og var i svært god stand. En av byltene var veldig stor. Den veide 240 kilo og var 1,8 meter høy. Det viste seg at den inneholdt to lik. Det ene var liket av en høytstående inka som var pakket inn i 140 kilo grov bomull. Ved siden av lå liket av et barn som kan ha vært i slekt med den voksne. En kan ikke annet enn å undre seg over hva det var som førte til disse menneskenes død for så lang tid siden.

Mindre gåtefullt — men ikke mindre tragisk — er funnet av barnelik som ble ofret til Andesfjellenes guder. Det kan være at foreldrene betraktet det som en ære å sende barna sine inn i «den neste verden», muligens som sendebud til gudene. Barna ble vanligvis begravet på eller i nærheten av en fjelltopp. Liket av en ung jente som hadde ligget skjult i århundrer, ble funnet på det snøkledde fjellet Sara Sara i Ayacucho i en høyde av omkring 5000 meter. Ofrede barn ble svøpt inn i kapper, noen ganger med gaver og kulturgjenstander like ved, for eksempel små gull- eller sølvstatuetter av lamaer.

Håpet for de døde — hva var det basert på?

Det er ikke bare fortidens sivilisasjoner i Peru som har begravelsesskikker som er basert på troen på at mennesket lever videre i det hinsidige. Også moderne kulturer viser på forskjellige måter at de er opptatt av et liv etter døden.

I dag finnes det mange oppfatninger om et liv etter døden. Forestillinger som reinkarnasjon, sjelevandring, skjærsilden, et brennende helvete og kommunikasjon med de døde blir satt høyt mange steder. Slike læresetninger er alle basert på en felles lære — at når et menneske dør, er det bare kroppen som dør, mens noe udødelig lever videre. Guds Ord støtter ikke noen av disse forestillingene. — Forkynneren 3: 18—20; 9: 5, 10; Esekiel 18: 4.

Bibelen lærer derimot at mennesket selv er en sjel, en levende, dødelig skapning. (1. Mosebok 2: 7) Men den gir også et enestående håp for de døde. Den lærer at det skal finne sted «en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Og ikke nok med det — den inneholder skrevne øyenvitneberetninger om noen som er blitt oppreist fra de døde. (Johannes 11: 17—47; 1. Korinter 15: 3—6) For en strålende framtid de millioner av mennesker som har levd og dødd opp gjennom tidene, har i vente!

[Bilde på side 13]

Sarkofager ved Carajía (øverst)

[Rettigheter]

[Bilde på side 13]

Tolv meter høye gravtårn i nærheten av Titicacasjøen

[Rettigheter]

[Bilder på side 14]

Liket av en ung jente ble funnet nedfrosset høyt oppe i Andesfjellene

Arkeologer har avdekket omkring 2200 mumier i nærheten av Lima

[Rettigheter]

VÅKN OPP!