Vi betrakter verden
Vi betrakter verden
Vennlige barn er mest populære
«Å ha merkejeans og siste nytt når det gjelder tekniske innretninger er ingen garanti for å være populær. I en venneflokk teller det at et barn er vennlig, mye mer enn dets sosiale status,» skriver det tyske bladet Psychologie Heute. Judith Schrenk og Christine Gürtler, som er psykologer ved Max-Planck-instituttet for menneskers utvikling i Berlin, foretok en undersøkelse blant 234 barn i tredje og femte klasse ved ti grunnskoler. De oppdaget at barn som ønsket å komme bedre overens med andre, og som var vennlige og åpne, hadde størst innflytelse på sine jevnaldrende. Barn som slo eller lo av andre, hadde minst innflytelse. «Selv det å ha et godt utseende eller mye lommepenger teller lite blant skolekamerater,» heter det i rapporten.
Verdifull persille
Persille brukes ofte bare som pynt, men denne urten er rik på vitaminer og mineraler, heter det i den australske avisen The Sunday Telegraph. «To og en halv desiliter persille inneholder mer betakaroten (A-vitamin) enn en stor gulrot, nesten dobbelt så mye C-vitamin enn en appelsin og mer kalsium enn et glass melk. Den inneholder også mer jern pr. gram enn lever, og den er en god kilde til vitaminene B1 og B2.» Medisinsk sett er «persille svært urindrivende, noe som vil si at den hjelper kroppen med å kvitte seg med overskytende væske,» skriver avisen. Den kan også hjelpe ved visse sykdommer i leveren, milten, magen eller urinveiene. Når den spises frisk, «er den et av de beste midlene som finnes for frisk pust, og dessuten det billigste». Men artikkelen advarer om at «under visse omstendigheter, slik som ved graviditet, . . . kan innholdet av østrogener gjøre den farlig».
Visittkort — i ferd med å bli umoderne?
«På grunn av at det er så mange kidnappinger i Brasil, er det tryggest for forretningsfolk å ikke gå rundt med visittkort som avslører hvilken tittel og stilling de har,» sier sikkerhetsrådgiver Carl Paladini, ifølge Exame, et brasiliansk tidsskrift for næringslivet. For kriminelle er slik informasjon et vink om en persons formue. Vagner D’Angelo, som er direktør i Kroll, et stort firma som har spesialisert seg på sikkerhetstiltak, går så langt som til å si at «innholdet i lommeboken din kan ødelegge livet ditt». Han råder forretningsfolk i land der det er stor fare for kidnapping, til å fjerne alle hentydninger til titler og stillinger fra visittkortene sine og til ikke å bruke «eksklusivt papir [og] pregede detaljer» på kortene. Noen forretningsfolk har helt sluttet å bruke visittkort.
Aidsepidemi i Karibia
Nest etter Afrika har Karibia det høyeste antall hivsmittede i verden, melder den internasjonale utgaven av The Miami Herald. «Ifølge noen overslag er 2,4 prosent av den voksne karibiske befolkning smittet av [hiv]», og i noen byområder er opptil 12 prosent smittet. «Det fulle omfanget av epidemien er ikke kjent på grunn av frykt, benektelse, dårlige behandlingstilbud og mangel på midler til folkehelsen,» skriver avisen. «Man antar at omkring 40 000 barn og voksne i Karibia døde av aids bare i 2001.» Patricio Marquez, som er helsespesialist for Karibia og Latin-Amerika i Verdensbanken, sier at aidstrusselen berører «den mest produktive aldersgruppen . . . Det er fare for at en hel generasjon kan bli utslettet». Hardest rammet er Haiti, der over seks prosent er smittet. «Helseeksperter og politiske ledere advarer om faren for en katastrofe i et område som består av små . . . stater som bare har en begrenset arbeidsstyrke og få ressurser å basere seg på, i tillegg til turisme,» skriver avisen.
Strålende i ultrafiolett lys
Det er mange naturvitenskapsmenn som lenge har ment at de vakre fargene mange fugler har, hjelper dem til å tiltrekke seg en make. Biologer ved Queen’s University i Kingston i Ontario i Canada har oppdaget at fjærene til én art reflekterer ultrafiolett lys. «Ved hjelp av et pennlignende måleinstrument som kalles et spektrometer, har forskerne avslørt den usynlige sannheten om de grå og triste fjærene til amerikameisen,» melder bladet Canadian Geographic. Spektrometeret avslørte at «hannene ser mer strålende ut enn hunnene, for de er mer skinnende hvite og har tydeligere kontraster. Hetten og strupeflekken til de hannene som har størst seksuell tiltrekningskraft, reflekterer mer ultrafiolett — en farge mennesker ikke kan se». Denne oppdagelsen støtter andre tegn som tyder på at fugler «ser flere farger og med en større intensitet enn det mennesker gjør,» skriver Canadian Geographic.
Solsystemets kraftigste vulkanutbrudd
Jupiters måne Io ble rammet av «det kraftigste vulkanutbruddet som noensinne er registrert i solsystemet,» melder bladet Science News. «De sterke tidevannskreftene som forårsakes av Jupiters gravitasjon, strekker Io nådeløst og varmer den opp, noe som gjør den vulkansk aktiv. Månen Io kan ha ti—tolv kraftige vulkanutbrudd hvert år.» Artikkelen opplyser at «det viser seg at materiale fra det rekordstore vulkanutbruddet dekker 1900 kvadratkilometer, et område som er omkring tusen ganger så stort som det området som blir berørt av utbruddene fra fjellet Etna i Italia, en av jordens mest aktive vulkaner». Forskere oppdaget utbruddet ved hjelp av det kraftige teleskopet Keck II, som er plassert på Hawaii på fjellet Mauna Kea, som i virkeligheten er en utslokket vulkan. Keck II var i stand til å lokalisere utbruddet takket være adaptiv, eller tilpasningsdyktig, optikk, som «justerer seg fort nok til å kompensere for den uskarpheten som forårsakes av turbulens i jordens atmosfære,» skriver Science News.
Hvordan et barns død virker på foreldrene
«Å sørge seg til døde kan være mer enn bare en talemåte,» står det i London-avisen The Times. Forskere ved Århus universitet «fulgte livet til 21 062 foreldre i Danmark som hadde mistet et barn på under 18 år på grunn av sykdom, ulykke, drap eller selvmord». De sammenlignet disse foreldrene med 300 000 som ikke hadde mistet et barn. «De tre første årene etter et barns død var risikoen for at moren skulle dø av unaturlige årsaker — vanligvis ved å omkomme i en ulykke eller begå selvmord — nesten fire ganger større, mens risikoen for farens vedkommende økte med 57 prosent.» Forskerne antok at økt stress kunne være hovedårsaken til den høyere dødeligheten.