Vi betrakter verden

Produkter i redusert størrelse

«I en tid med kjempestørrelser og SUV-er [Sport Utility Vehicle, sportslige flerbruksbiler] blir noen produkter faktisk mindre,» melder bladet Time. «Uten å utbasunere det reduserer produsenter innholdet i sine ferdigpakkede varer — det gjelder alt fra yoghurt og iskrem til vaskemidler og bleier — og de setter som regel ikke ned prisen tilsvarende.» Dette er ikke en ny taktikk, men på grunn av den økonomiske nedgangen og mer oppmerksomme og prisbevisste forbrukere skjer det nå oftere at produsenter reduserer innholdet i varene sine for å opprettholde fortjenesten. De fleste forbrukere legger ikke merke til at vekten eller innholdet har forandret seg med noen gram, milliliter eller centimeter, men resultatet er at de betaler mer og får mindre. «Forbrukerne tenker ikke på at de må sjekke nettovekten eller netto antall hver gang de kjøper noe,» sier Edgar Dworsky, som har opprettet et nettsted som skal fremme forbrukernes interesser. «Det er en perfekt måte å lure forbrukerne på — i hvert fall så lenge de ikke oppdager at de blir lurt.»

 Såpe redder liv

Noe så enkelt som å vaske hendene med såpe kunne ha reddet en million liv hvert år, for slik kunne mange ha unngått diarésykdommer, sier Val Curtis, som er foreleser ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. På den tredje verdenskonferansen om vann, som ble holdt i Kyoto i Japan, omtalte Curtis de sykdomsframkallende organismene som finnes i menneskelige ekskrementer, som «allmennhetens fiende nummer én,» melder The Daily Yomiuri. Avisen forteller at det «i noen samfunn er vanlig at kvinner vasker småbarn etter at barna har hatt avføring, og så tilbereder mat uten å vaske hendene først». Det at man vasker hendene med såpe og vann, kan hindre spredningen av dødelige virus og bakterier. Og når det gjelder kampen for å redusere risikoen for diarésykdommer i utviklingsland, kan håndvask med såpe være tre ganger mer kostnadseffektivt enn det å bedre vannkvaliteten, ifølge Curtis.

Via Alpina

Via Alpina er navnet på et nett av stier i Alpene som ble åpnet i Europa i 2002. «Via Alpina tilbyr fotturister 5000 kilometer med tradisjonelle stier gjennom Europas mest fortryllende landskap,» sier London-avisen The Independent. Vandreruten går innom åtte land. Den begynner ved havoverflaten i Trieste, som ligger på nordøstkysten av Italia, og ender ved havoverflaten i Monte Carlo i Monaco. Den stiger gradvis opp gjennom fjellene og når som høyeste punkt 3000 meter — stiene går rundt de høyeste toppene. De nøye utvalgte stiene går gjennom «de områdene og stedene som er mest berømt, og som er av naturmessig og kulturell interesse,» sier den franske turistorganisasjonen La Grande Traversée des Alpes. Man regner ikke med at mange fotturister kommer til å gå hele ruten. Det sies i avisen: «Du kan ta med familien, gå noen kilometer og så dra hjem. Via Alpina åpner en rekke nye muligheter for dem som foretrekker sunne, rolige ferier ikke så langt hjemmefra som kan gi dem et avbrekk i hverdagen.» Langs ruten ligger det 300 hoteller, pensjonater og fjellstuer som turgåere kan overnatte på hvis de ønsker det.

Arter i havet forsvinner

Verdenshavene er ikke lenger et digert, blått forskningsfelt med svære fiskebestander, mener marinbiologene Ransom Myers ved Dalhousie universitet i Halifax i Canada og Boris Worm ved havforskningsinstituttet i Kiel i Tyskland. De sier at artene i havet er i ferd med å bli utryddet én etter én — en følge av framskrittene innen satellitt- og sonarteknologien, som havgående fiskeflåter bruker for å finne ut hvor det er fisk. Toronto-avisen The Globe and Mail meldte at «hver eneste art av de store fiskene er blitt fanget så systematisk i løpet av de siste 50 årene at 90 prosent av hver art har forsvunnet». Myers mener at tapet av disse fiskene vil få stor betydning for økosystemet i verdenshavene, det gjelder også tapet av høyt verdsatte spiselige fisker, som tunfisk, torsk, kveite, marlin og sverdfisk. Worm sier dessuten: «Vi tukler med jordens livsoppholdende system, og det er ikke bra.»

Malaria strammer grepet om Afrika

Malaria tar livet av «3000 barn i Afrika hver dag,» melder den franske avisen Le Figaro. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det over 300 millioner akutte tilfeller av malaria i Afrika hvert år, og de forårsaker minst en million dødsfall. I år 2000 opplevde Burundi et av de verste angrepene av malaria noensinne. I løpet av sju måneder ble halve befolkningen — cirka 3,5 millioner mennesker — smittet. Problemet er at legemiddelresistente parasitter gjør behandling med kinin virkningsløs. Mange afrikanske land er ikke villige til å bytte ut kinin med nyere malariamidler som er utvunnet av Artemisia annua, en kinesisk plante, for de frykter de høye kostnadene. Resultatet er at «malaria fortsetter å stramme grepet om Afrika,» sa en WHO-representant.

Latin holdes levende

Mange anser latin for å være et dødt språk, men Vatikanet går inn for å holde det moderne og i live. Hvorfor? Jo, latin er Vatikanets offisielle språk og blir fortsatt brukt i pavelige rundskriv og andre dokumenter, selv om italiensk er det språket som snakkes i Vatikanet. Bruken av latin gikk kraftig tilbake på 1970-tallet etter at det ble bestemt at messen også kunne holdes på andre språk. Pave Paul VI opprettet da en stiftelse for å holde latin levende. Ett skritt som ble tatt, var å utgi en latinsk-italiensk ordbok i to bind, og den ble utsolgt. Nå er det blitt utgitt en samlet utgave, og den selges for litt over 800 kroner. Den inneholder rundt 15 000 moderne latinske betegnelser, for eksempel escariorum lavator (oppvaskmaskin). Det skal komme et nytt bind om to—tre år, forteller The New York Times. De fleste av ordene som blir lagt til, vil være «fra fagområdene data og informasjon».

Forklaringer blir ikke oppfattet

«Pasienter glemmer opptil 80 prosent av det legen forteller dem mens de er på sykehuset. Nesten halvparten av det de husker, er feil,» sies det på det vitenskapelige nettstedet wissenschaft.de, der en undersøkelse som er blitt utført i flere land, blir kommentert. Ifølge Roy Kessels, en forsker ved Utrecht universitet i Nederland, er de viktigste årsakene til glemsomheten høy alder, forutinntatte meninger, stress og mangel på visuelle forklaringer. Leger ble anbefalt å snakke klart og tydelig, å komme med den viktigste informasjonen først og å bruke visuelle hjelpemidler, for eksempel røntgenbilder, for å hjelpe pasientene til å huske viktige opplysninger.