Bedre forståelse av fødselsdepresjon
Bedre forståelse av fødselsdepresjon
Hva er i veien med meg? Jeg har nettopp født en nydelig, sunn og frisk baby. Jeg burde være lykkelig og stolt, men jeg er nedtrykt og engstelig, ja til og med sint. Er jeg en dårlig mor? Hvorfor er jeg så deprimert?
KANSKJE du også har vært nybakt mor og følt det på denne måten. Hvis du har det, er du ikke den eneste. Det er blitt anslått at 70—80 prosent av nybakte mødre føler det slik fra tid til annen. Men hva er fødselsdepresjon, eller postpartum depresjon, og hva er det som forårsaker det? Hvordan kan man takle fødselsdepresjon? Hvilken støtte kan familiemedlemmer og andre gi?
Symptomenes alvorlighetsgrad
Betegnelsen «fødselsdepresjon» kan omfatte forskjellige grader av depresjon etter en fødsel. En kan få fødselsdepresjon etter enhver normal fødsel, ikke bare etter den første. Depressive episoder kan også forekomme etter en dødfødsel eller en abort. Ifølge det amerikanske helse- og sosialdepartementets kontor for kvinners helse (Office on Women’s Health) kan symptomenes alvorlighetsgrad variere sterkt.
Mange kvinner får «baby blues», eller lettere fødselsdepresjoner i form av nedstemthet, engstelse, irritabilitet, humørsvingninger og tretthet. Slike symptomer blir betraktet som normale og kortvarige, og de forsvinner av seg selv uten medisinsk behandling i løpet av omkring ti dager etter fødselen.
En amerikansk forening for fødselsleger og gynekologer (American College of Obstetricians and Gynecologists) anslår imidlertid at hos én av ti nybakte mødre kan disse følelsene tilta og vare lenger enn noen dager. De kan til og med oppstå først flere måneder etter fødselen. Dette er alvorlig fødselsdepresjon hvor nedstemtheten, engstelsen eller fortvilelsen er så voldsom at den nybakte moren får problemer med å utføre sine daglige gjøremål.
Dessuten blir én til tre av tusen nybakte mødre rammet av en enda alvorligere form for depresjon — fødselspsykose — hvor de får vrangforestillinger eller hallusinasjoner som ofte får dem til å ønske å skade seg selv eller barnet. Denne tilstanden krever øyeblikkelig legebehandling. *
Årsaker
Det finnes ingen klart definert årsak til fødselsdepresjon. Både fysiske og følelsesmessige faktorer synes å være inne i bildet. Én fysisk faktor kan være at konsentrasjonen av østrogen og progesteron i blodet minker drastisk de første 24 til 48 timene etter fødselen, og da til et nivå som er lavere enn før unnfangelsen. Slik oppstår det en plutselig endring i kroppens fysiologiske tilstand. Dette kan
utløse depresjon omtrent på samme måte som en forestående menstruasjon kan forårsake humørsvingninger og anspenthet. Mengden av hormoner som blir produsert av skjoldbruskkjertelen, kan også minke etter en fødsel. Dette kan gi symptomer som minner om symptomene på depresjon. Forskere kaller derfor fødselsdepresjon for en «biokjemisk og hormonell forstyrrelse».Det er interessant at en medisinsk nyhetsavis antyder at fødselsdepresjon kan komme av en ernæringsmessig ubalanse, for eksempel mangel på B-vitaminkomplekset.
Tretthet og søvnmangel kan også spille inn. Steven I. Altchuler, som er psykiater ved Mayo-klinikken i Minnesota i USA, sier: «I perioden like etter fødselen kan tretthet og mangel på søvn få mindre problemer til å virke mye større. Noen kvinner blir kanskje fortvilet når de oppdager at de har vanskelig for å takle ting som de taklet bra før fødselen, da de ikke hadde ’baby blues’, og da de fikk sove hele natten.» Følelsesmessige faktorer i forbindelse med et ikke planlagt svangerskap, en for tidlig fødsel, tap av frihet, bekymring for ens utseende og mangel på støtte kan også bidra til depresjon.
Det finnes dessuten en rekke vanlige myter om det å bli mor, myter som kan bidra til at en kvinne føler seg nedtrykt og mislykket. Noen har for eksempel den oppfatning at morsrollen er medfødt, at bindingen mellom mor og barn bør oppstå med det samme, at barnet skal være perfekt og aldri bli grinete, og at den nybakte moren bør være perfekt. I det virkelige liv er det ikke slik. Det å være mor er noe som må læres, morsbindingen tar ofte tid, noen barn er lettere å ta seg av enn andre, og ingen mødre er perfekte eller kan kalles supermødre.
Tilstanden blir tatt på alvor
Inntil ganske nylig ble fødselsdepresjon sjelden tatt på alvor. Professor Laurence Kruckman sier: «Spørsmål som gjelder kvinners mentale helse, er blitt oversett og ble tidligere betraktet som hysteri som ikke var noe å bry seg om. I en lærebok i diagnostikk (DSM IV) som er utgitt av amerikanske psykiateres forening, er det aldri helt blitt innrømmet at det er noe som heter fødselsdepresjon, og som følge av det har ikke legene fått lære om sykdommen, og det er heller ikke blitt samlet inn pålitelige opplysninger om den. . . . Og i motsetning til for 30 år siden kommer mødrene nå ofte hjem fra sykehuset i løpet av 24 timer. De fleste tilfellene av fødselspsykose, ’baby blues’ og noen former for depresjon oppstår i løpet av tre til fjorten dager etter fødselen. Så mødrene er allerede hjemme og blir ikke undersøkt av fagfolk som kjenner til symptomene.»
Men dr. Carol E. Watkins ved Northern County psykiaterforening i Baltimore i Maryland opplyser at hvis en fødselsdepresjon ikke blir diagnostisert eller behandlet, kan den føre til langvarig depresjon og vanskeliggjøre bindingen mellom mor og barn. Deprimerte mødre kan passivt ignorere barnets behov, eller de kan miste kontrollen og benytte fysisk avstraffelse for å tukte barnet. Dette kan ha en negativ virkning på barnets kunnskapsmessige og følelsesmessige utvikling.
En artikkel i bladet American Family Physician antyder at små barn som har deprimerte mødre, kan gjøre det dårligere på kunnskapstester enn barn som ikke har deprimerte mødre. Fødselsdepresjon kan dessuten ha en uheldig virkning på de andre barna og på ektemannen.
Behandling
Hva kan man gjøre? Må man bare holde det ut? Det er oppmuntrende å vite at fødselsdepresjon har vist seg å være både midlertidig og mulig å behandle. * I en trykksak fra det ovennevnte kontoret for kvinners helse sies det at støtte fra familien og hvile kan være alt som skal til for å takle de milde symptomene, men at et viktig tegn på at det er nødvendig med legehjelp, er hvis depresjonen griper forstyrrende inn i ens evne til å fungere normalt.
Vanlige behandlingsformer er antidepressiv medisinering, * det å snakke med en psykiater, hormonbehandling eller en kombinasjon av disse, alt etter hvor alvorlig depresjonen er. Kengurumetoden, eller det at moren har barnet inn mot kroppen og får hudkontakt, kan også redusere fødselsdepresjon. * Det finnes også alternative behandlingsmetoder som urtemedisin, akupunktur og homøopati.
Det er imidlertid en del du selv kan gjøre for å takle situasjonen. Du kan for eksempel spise næringsrik mat (som frukt, grønnsaker og helkornprodukter), unngå koffein, alkohol og sukker, mosjonere moderat og dessuten ta deg en lur når barnet ditt sover. Zoraya, en kristen mor som gråt til alle døgnets tider etter at hun hadde født en sunn og frisk jente, sier at det som hjalp henne til å komme over depresjonen, var at hun så raskt som mulig kom i gang med sin vanlige kristne tjeneste som et av Jehovas vitner. — Se rammen på denne siden, hvor du får flere tips.
Hvordan kan andre hjelpe?
Ettersom en viktig faktor i forbindelse med fødselsdepresjon er mangel på tilstrekkelig hvile, kan andre kanskje hjelpe til med husarbeid og barnepass. Undersøkelser viser at det er langt færre tilfeller av fødselsdepresjon i familier som står samlet om å gi hjelp, veiledning og støtte. Ofte kan en person være til hjelp ved bare å være en forståelsesfull tilhører, oppmuntre den nybakte moren og unngå å kritisere eller dømme. Husk at fødselsdepresjon er en fysisk forstyrrelse, og den er ikke selvforskyldt. Organisasjonen Postpartum Education for Parents sier: «En [deprimert] kvinne kan ikke bare ’ta seg sammen’, like lite som hun kan det om hun har influensa, diabetes eller en hjertesykdom.»
Som det foregående tydelig viser, kan perioden etter en fødsel være en strålende tid for nybakte mødre, men den kan også være en svært vanskelig tid. Bedre forståelse av hva fødselsdepresjon innebærer, kan hjelpe oss til å gi nybakte mødre den støtten de trenger.
[Fotnoter]
^ avsn. 8 Fødselsdepresjon må ikke forveksles med posttraumatisk stresslidelse, som noen mødre får etter en hard fødsel. Begge disse tilstandene kan imidlertid oppstå samtidig.
^ avsn. 20 Noen legemidler kan gå over i brystmelken, så hvis du ønsker å amme barnet ditt, bør du rådføre deg med legen for å finne den best mulige løsningen.
^ avsn. 20 Se artikkelen «’Kengurumetoden’ — en løsning som redder liv?» i Våkn opp! for 8. juni 2002.
[Ramme/bilder på side 23]
Tips for hvordan man kan takle fødselsdepresjon
1. Snakk om dine følelser med noen andre, spesielt med andre mødre.
2. Spør andre om de kan hjelpe deg med barnepass, husarbeid og innkjøp. Be mannen din om hjelp til å stelle barnet om natten og til å utføre husarbeid.
3. Ta deg tid til å gjøre noe du selv har gagn av, om det så er noe som bare tar 15 minutter hver dag. Du kan prøve å lese, gå en tur eller ta deg et avslappende bad.
4. Selv om du bare får gjort én ting i løpet av en dag, er dette et skritt i riktig retning. Det kan være dager da du ikke får gjort noe i det hele tatt. Prøv å la være å anklage deg selv når det skjer.
5. Å isolere seg kan ofte forlenge depresjonen. Kle deg, og vær ute i hvert fall en stund hver dag. Både du og barnet vil ha godt av frisk luft og en liten avveksling.
[Rettigheter]
Basert på opplysninger fra American Academy of Family Physicians, fra American College of Obstetricians and Gynecologists og fra Office on Women’s Health.