Et lite øre gir slipp på sin hemmelighet

«I løpet av de siste ti årene har biologer oppdaget en ny mekanisme for hvordan dyr lokaliserer lyd,» skriver bladet Science News. «Oppdagelsen ble gjort etter at en hadde observert hvordan en snylteflue forfølger sirisser etter lyden, til tross for at hodet til fluen er for lite til at noen av de tidligere kjente mekanismene for å lokalisere lyd, skulle kunne virke.» Slike mekanismer er vanligvis avhengig av at det er ganske stor avstand mellom trommehinnene.

Ifølge en undersøkelse som ble utført ved Cornell universitet i USA, «kan hunnene i fluearten Ormia ochracea nøyaktig lokalisere lyder innenfor et område på to grader — like presist som det en ugle kan», til tross for at det bare er omkring en millimeter mellom de to trommehinnene som er forbundet med hverandre. Det at fluen kan lokalisere lyd like nøyaktig som en ugle, skyldes en genial høremekanisme.

Insektets trommehinner er forbundet med hverandre ved hjelp av en bro som er laget av et materiale som gjør at de to membranene kan svinge fram og tilbake som en enhet. Når lyden fra en siriss når fram til fluen, overføres vibrasjonene i den trommehinnen som er nærmest sirissen, nesten øyeblikkelig til den andre trommehinnen. Svingningene fra de samme lydbølgene blir da svekket i den sistnevnte trommehinnen. Den membranen som er nærmest sirissen, vibrerer dermed kraftigere. Dette gjør at fluen kan lokalisere og bevege seg mot et bestemt mål.

Har denne oppdagelsen noen praktisk verdi? Forskere tror at den kan hjelpe dem til å forbedre konstruksjonen av mikrofoner og høreapparater. Høreapparater kan for eksempel lages slik at de «i første rekke opptar lyd fra den retningen som tilhøreren er vendt mot,» sier artikkelen. For en utrolig visdom som kommer til uttrykk i Jehovas storslåtte skaperverk! — Job 42: 2.

[Bilderettigheter på side 31]

De to øverste bildene: R. Wyttenbach/ Cornell University

R. Hoy/Cornell University