Hvor mange sanser har vi egentlig?

«Vårt samspill med omgivelsene foregår så effektivt og uanstrengt at det er vanskelig å få et begrep om de omfattende beregningene som ligger til grunn for selv den enkleste sanseopplevelse.» — SENSORY EXOTICA—A WORLD BEYOND HUMAN EXPERIENCE.

TENK deg at du er ute og sykler på en rolig landevei. Mens du tråkker på pedalene, får du hjelp av sanseorganer i bena til å avgjøre nøyaktig hvilken kraft du må bruke for å opprettholde farten. Balanseorganene holder deg i opprett stilling; neseborene oppfanger luktene; øynene observerer utsikten; ørene merker seg fuglenes kvitring. Fordi du er tørst, griper du drikkeflasken, hjulpet av føleorganer i fingrene. Smaksløkene og de varmefølsomme sanseorganene registrerer væskens smak og temperatur. Sanseorganer i huden og sanseorganer som er forbundet med kroppshårene, forteller deg hvor mye det blåser, og — i samarbeid med øynene — hvor fort du sykler. Huden gir deg også informasjon om luftens temperatur og fuktighet, mens din tidsbevissthet gir deg en formening om hvor lenge sykkelturen har vart. Etter hvert vil indre sanser få deg til å hvile og spise. Ja, sansenes fint avstemte samspill setter virkelig sitt preg på livet.

Bare fem sanser?

Hvor mange sanser er i aksjon under en slik sykkeltur? Er det bare de tradisjonelle fem: syn, hørsel, lukt, smak og følelse? Ifølge oppslagsverket Encyclopædia Britannica ble disse fem sansene nevnt av den gamle greske filosofen Aristoteles, som «har øvd så varig innflytelse at mange fremdeles snakker om de fem sansene som om det ikke skulle finnes noen andre».

Men ifølge Britannica viser alene studier av følsomheten i huden «at mennesket har flere enn fem sanser». Hvordan kan det ha seg? Visse funksjoner som en gang ble slått sammen under begrepet «følelse», betraktes nå som egne sanser. Smertereseptorer kan for eksempel reagere på og skille mellom mekaniske, termiske og kjemiske krefter eller stoffer. Andre sanseorganer  gir informasjon om kløe. Kjensgjerningene tyder på at vi har minst to typer følelegemer som registrerer trykk — en som registrerer lett trykk, og en som registrerer hardt trykk. Kroppen har dessuten mange forskjellige indre sanser. Hvilken funksjon fyller de?

De indre sansene

Indre sanser påviser forandringer som finner sted i kroppen. De gir informasjon om slike fornemmelser som sult, tørst, tretthet, indre smerter og trangen til å puste eller til å gå på toalettet. I samarbeid med vår biologiske klokke sørger indre sanseorganer for at vi føler oss trette om kvelden, og for at vi blir døgnville hvis vi har fløyet over flere tidssoner. Ja, fordi vi kan «sanse» tidens gang, har noen ment at tidsbevissthet bør føyes til listen over sanser.

Vi har også en vestibular-sans, eller likevektssans, som er knyttet til vårt indre øre. Den reagerer på gravitasjon, akselerasjon og rotasjon. I tillegg har vi en kinestetisk sans, som gjør det mulig for oss å registrere muskelspenning og, selv med øynene lukket, de forskjellige legemsdelenes stilling og bevegelse.

Sansning er selvfølgelig ikke noe som er unikt for menneskene. Også dyrene har mange forskjellige sanser, deriblant noen høyst imponerende sanser som vi ikke har. I den neste artikkelen skal vi ta for oss noen av disse. Vi skal også se nærmere på oss selv og de unike egenskapene som setter menneskene i en særstilling blant jordens levende vesener.

[Ramme/bilder på side 4]

Menneskenes enestående berøringssans

Menneskehånden har en spesielt fin berøringssans. Ifølge bladet Smithsonian har forskere oppdaget at hånden kan føle et punkt som bare er tre mikrometer høyt. (Et menneskehår har en diameter på 50 til 100 mikrometer.) Men ved å «bruke en kornet overflate i stedet for et punkt fant forskerne ut at hånden kan føle en ujevnhet som bare er 75 nanometer høy — og en nanometer er så liten som en tusendels mikrometer! Bakgrunnen for denne bemerkelsesverdige evnen er trolig at hver fingertupp har omkring 2000 følelegemer for berøring.

Berøringssansen spiller også en viktig rolle i forbindelse med vår helse og vårt velvære. «Et annet menneskes kjærtegn frigjør hormoner som kan lindre smerte og hjelpe en til å tenke klarere,» sier bladet U.S.News & World Report. Noen mener at barn som ikke får oppleve andres kjærlige berøring, vil bli hemmet i veksten.

[Bilderettigheter på side 3]

Øye: The Complete Encyclopedia of Illustration/J.G. Heck; øre og indre øre: © 1997 Visual Language; hånd: The Anatomy of Humane Bodies, med tegninger etter levende modeller av noen av Europas største mestere . . . Oxford, 1698, William Cowper