Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visdom til å mestre livet i en komplisert verden

Visdom til å mestre livet i en komplisert verden

Visdom til å mestre livet i en komplisert verden

«Gud gir visdom, kunnskap og glede til de mennesker han synes om.» — FORKYNNEREN 2: 26, DET NORSKE BIBELSELSKAPS OVERSETTELSE AV 1978/85 (NO).

DET er ingen liten utfordring å treffe forstandige og etisk forsvarlige avgjørelser i en verden som blir stadig mer komplisert på slike områder som medisin og teknologi. I noen tilfeller har utviklingen på disse områdene skapt heftig debatt. Kvinner kan nå avbryte et uønsket svangerskap ved ganske enkelt å ta en angrepille. Gjennombrudd innen genforskningen setter forskerne i stand til å «modifisere» planter og dyr. Laboratorier kappes om å få tak i menneskeembryoer for å skaffe stamceller, som mange håper vil resultere i en medisinsk revolusjon.

Slike forsøk på å tukle med naturen gjør mange bekymret, for ikke å si forvirret på det moralske og det etiske område. Dette minner oss om Bibelens ord: «Menneskets vei [står] ikke . . . til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Akkurat som barn trenger veiledning fra foreldre, trenger vi alle hjelp fra vår himmelske Far til å følge en forstandig kurs. — Ordspråkene 1: 33.

Hvordan «Gud gir visdom»

Vi kan tilegne oss visdom fra Gud ved å lese hans skrevne Ord og følge det. Bibelen drøfter riktignok ikke alle de kompliserte medisinske og vitenskapelige spørsmål som vi i vår tid blir stilt overfor. Men dens prinsipper, som varer evig, kan hjelpe oss til å trekke velfunderte slutninger. — 1. Peter 1: 25.

Dette gjelder også i spørsmålet om bruk av humane embryonale stamceller. Som vi har sett, skaffes slike celler til veie på bekostning av et embryos liv. Den etiske konflikt som dette fører til, er blitt kommentert slik av Francis Collins, som er leder for et amerikansk genforskningsinstitutt (National Human Genome Research Institute): «Dette er et klassisk eksempel på at to svært viktige prinsipper stilles opp mot hverandre. Det ene dreier seg om menneskelivets hellighet, og det andre om den sterke forpliktelse vi som mennesker har til å lindre lidelse og behandle fryktelige sykdommer . . . Mange mener — med god grunn, synes jeg — at man ved denne type forskning krenker prinsippet om menneskelivets hellighet, i og med at man manipulerer celler utvunnet fra et menneskeembryo.»

På dette kompliserte området hjelper Bibelen oss ved å vise hva som er Guds syn på det ufødte liv. I det gamle Israel var det slik at hvis en gravid kvinne ble skadet av en annen person og dette førte til at enten hun eller hennes ufødte barn døde, betraktet Gud den ansvarlige som en manndraper. Vedkommende måtte gi «sjel for sjel» — eller «liv for liv», som noen bibeloversettelser sier. * (2. Mosebok 21: 22, 23) I lys av dette kan vi trekke den slutning at alt menneskeliv, også det ufødte liv, er hellig i Guds, Skaperens, øyne. Ja, Gud begynner å vise oss mennesker interesse allerede mens vi befinner oss i mors liv. Som salmisten sier: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp.» — Salme 139: 16.

Det er nok så at mennesker har kommet langt på det teknologiske området, men Bibelen hjelper oss til å ha en likevektig, realistisk holdning til mennesker og deres bragder. Den sier: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer.» (Salme 146: 3, 4, NO) Noen synes kanskje dette er en pessimistisk uttalelse. Men er det egentlig det? Er det ikke rett og slett en konstatering av fakta? Jo, det er det, for selv den friskeste kan ikke unngå å bli gammel, å bli syk og til slutt dø — langt mindre kan han forhindre at andre gjør det.

Skaperen er imidlertid ikke underlagt noen av de samme begrensningene som oss. Og han både kan og vil hjelpe. Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Da Jesus var på jorden, helbredet han alle de syke og uføre som kom til ham, ja, han til og med oppreiste døde! (Lukas 7: 21, 22) Dette gir oss virkelig grunn til å ’vise tro på ham’.

Det Jesus gjorde, var en forsmak på det som skal skje under Guds store helbredelsesprogram, som begynner når hans rike overtar herredømmet over jorden. Det er dette mennesker ber om når de ber den bønnen som kalles Fadervår. Ja, bare ved hjelp av Guds rike — hans himmelske regjering med Jesus Kristus som Konge — vil Guds vilje komme til å skje her på jorden. — Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10.

Fyller disse bibelske løftene deg med håp? Og ønsker du å gjøre ditt beste for å være ’et menneske Gud synes om’, ved å tilegne deg hans syn på de mange vanskelige spørsmål i dagens verden? I så fall vil vi oppfordre deg til å lese og følge hans Ord. Guds Ord gir virkelig visdom til å mestre livet — og gir et sikkert håp om liv i all evighet! — Johannes 17: 3; 2. Timoteus 3: 16.

[Fotnote]

^ avsn. 8 Noen har hevdet at denne loven gjelder vold bare mot moren. Men den hebraiske grunntekst tyder på noe annet. I den anerkjente bibelkommentar som er utarbeidet av C.F. Keil og F. Delitzsch, sies det at ordlyden i den hebraiske tekst ’tydeligvis gjør det umulig å la ordene gjelde en skade som bare tilføyes kvinnen’. — Se Vakttårnet for 15. september 1978, sidene 23, 24.

[Bilder på side 10]

Bibelen gir oss veiledning som er aktuell i dagens verden, og et sikkert håp om fullkommen helse i framtiden