Sannheten om populære tradisjoner

HEKSER og spøkelser, gresskar og bålbrenning, barn som går fra hus til hus og sier: «Trick or treat» og altså truer med å gjøre beboeren et pek («trick») hvis de ikke får en godbit («treat») — disse typiske trekkene ved Halloween er lett gjenkjennelige. Men hva er egentlig bakgrunnen for Halloween-feiringen og lignende tradisjoner? Et annet navn som har vært brukt på Halloween, er det engelske «All Hallow’s Eve», som betyr «allehelgensaften». Et nærmere blikk på Halloween avslører imidlertid at opprinnelsen langtfra er så hellig som det angivelig kristne navnet skulle tilsi. Forskere sier at Halloween-feiringens røtter strekker seg tilbake til den tiden da kelterne bosatte seg på De britiske øyer, ja til en tid lenge før det kristne budskap nådde dit. I den keltiske månekalender var året inndelt i to årstider, den mørke vinteren og den lyse sommeren. På dagen for den fullmåne som var nærmest den 1. november, feiret kelterne  Samhain, som betyr «sommerens ende». *

Denne festen, som markerte det keltiske nyttår, ble feiret når sommeren var slutt, avlingen var kommet i hus og beitedyrene var hentet hjem. Kelterne trodde at når dagene ble kortere, måtte man ved forskjellige riter og ofre gi solen ny styrke. Som en markering av at det gamle året i symbolsk forstand døde, ble all ild slokket, og begynnelsen på det nye året ble markert med hellige bål, hvorfra alle hentet ild til sine ildsteder. Bålbrenningen — en skikk som blant vår tids briter inngår i Guy Fawkes-feiringen — skulle dessuten skremme bort onde ånder.

Folk trodde at skillet mellom menneskeverdenen og åndeverdenen ble opphevet under denne festen, og at både gode og onde ånder streifet omkring på jorden. Man tenkte seg at de dødes sjeler vendte tilbake til sitt hjem, og slektningene satte ut mat og drikke til sine gjester fra åndeverdenen i håp om å tilfredsstille dem og avverge ulykke. Så når barn i forbindelse med vår tids Halloween kler seg ut som spøkelser eller hekser, går fra hus til hus og forlanger å få godteri og kanskje truer med å gjøre ugagn hvis de ikke får det, sørger de uten å vite det for at ritualene fra oldtidens Samhain-feiring holdes i hevd. Jean Markale skriver i sin bok Halloween, histoire et traditions: «Når de får noe i hånden, knytter de, på et symbolsk vis som de ikke forstår, en broderlig kontakt mellom den synlige og den usynlige verden. Halloween-maskeradene er derfor . . . i virkeligheten religiøse seremonier.»

Ettersom folk trodde at grensene mellom den fysiske verden og den metafysiske verden var opphevet, trodde de at mennesker hadde lett adgang til åndeverdenen. Samhain ble derfor ansett som en særlig gunstig tid til å skaffe seg rede på hva framtiden ville bringe. Epler og hasselnøtter ble betraktet som frukter av hellige trær, og av dem utledet man spådommer om ekteskap, sykdom og død. Man la for eksempel epler med merker som symboliserte forskjellige personer, i en tønne med vann. Ved å gripe fatt i et eple bare med tennene kunne en ung mann eller kvinne angivelig få greie på hvem han eller hun kom til å gifte seg med. Denne skikken lever videre i noen av vår tids Halloween-leker.

Under Samhain-feiringen, som var preget av drukkenskap, kastet man vrak på alle hemninger. «Vanlige normer ble ignorert, eller snarere snudd på hodet,» skriver Markale. «Det som var forbudt, ble tillatt, og det som var tillatt, ble forbudt.» Slike holdninger  gjenspeiles fortsatt i Halloween-feiringen, noe som utvilsomt er en sterkt medvirkende årsak til dens økende popularitet. Oppslagsverket The Encyclopedia of Religion beskriver våre dagers Halloween som «en tid da også voksne får bryte kulturelle grenser og kan legge av seg sin identitet ved å hengi seg til hemningsløse lettsindigheter for en kveld. Noe av det viktigste ved den keltiske festen var at den gav folk anledning til én kveld i året å slippe bort fra virkeligheten og dagliglivets krav og forventninger, og i det 20. århundre er dette fortsatt et viktig trekk ved feiringen».

Religiøs rivalisering

På 1800-tallet, da potetavlingene i Irland ble rammet av gjentatte katastrofale ødeleggelser og det ble hungersnød, utvandret mange irer til USA og tok med seg Halloween-skikkene dit. Derfra er Halloween-feiringen så blitt gjeninnført i Europa i de senere årene. Men det er ikke alle som ser positivt på dens økende popularitet. I Frankrike skriver avisen Le Monde: «Halloween-feiringen, som faller sammen med feiringen av allehelgensdag og alle sjelers dag (1. og 2. november), som den kan komme til å erstatte, vekker begeistring blant de forretningsdrivende og bestyrtelse blant de geistlige.»

Ja, noen geistlige har uttrykt bekymring over at Halloween-feiringen har ført til synkende oppslutning om markeringen av disse katolske festdagene, og ser dette som et tegn på at «samfunnet avkristnes». Talsmannen for Frankrikes katolske bispekollegium, Stanislas Lalanne, mener at Halloween ’skaper forvirring i begrepene livet og døden’. Biskopen i Nice, Jean Bonfils, har uttalt: «Denne festen og dens ritualer har ingen tilknytning til kulturen her i middelhavsområdet og til vår kristne kultur», og han har gjort katolikkene oppmerksom på at det dreier seg om «den viktigste festen for satanister verden over».

Biskopen i Clermont-Ferrand, Hippolyte Simon, sier i en kommentar til den minkende oppslutningen om katolske tradisjoner til fordel for slike hedenske fester: «Det kan se ut til at det franske samfunn er på leting etter et livssyn som er antagelig for folk flest og byr på alternativer til de kristne seremoniene.» Og han skriver: «I Halloween-feiringen etterlignes de døde, og deres ’gjenferd’ vender tilbake for å skremme oss og true oss med døden. På allehelgensdag, derimot, blir vi minnet om at de døde er i live, og at vi er  blitt lovt at vi skal slutte oss til dem i Guds by.» — Vers une France païenne? (Mot et hedensk Frankrike?)

I tråd med dette har kardinalen i Milano, Carlo Maria Martini, formant italienerne til ikke å slutte å feire katolske festdager og har erklært at Halloween-feiringen er «uforenelig med vår tradisjon, som har umåtelig stor verdi og må holdes i hevd. Feiringen av alle sjelers dag er en del av vår historie. Dette er en dag da håpet om evig liv står i fokus og Herren får oss til å forstå at jordelivet ikke er alt». Mange oppriktige katolikker føler det utvilsomt på samme måte. Men er forskjellen mellom Halloween og de katolske festdagene allehelgensdag og alle sjelers dag egentlig så stor som de ovenstående uttalelsene kan gi inntrykk av? Hva oppdager man når man ser nærmere på opprinnelsen til disse kirkelige festdagene?

En maskerade som er blitt kristnet

I oppslagsverket The Catholic Encylopedia blir allehelgensdag definert som en festdag «til ære for alle helgener, kjente og ukjente». I slutten av 100-tallet begynte noen såkalte kristne å ære trosfeller som hadde lidd martyrdøden, og ettersom de trodde at de avdøde allerede var sammen med Kristus i himmelen, bad de til dem og anmodet dem om å gå i forbønn for dem. En årlig minnefest ble innført den 13. mai * i 609 eller 610, da pave Bonifatius IV innviet Pantheon — templet for alle Romas guder — til Maria og alle martyrene. Markale kommenterer: «De romerske gudene måtte vike for den seirende religions helgener.»

Minnefesten ble henlagt til november da pave Gregor III (731—741) innviet et kapell i Roma til alle helgenene og bestemte at de skulle æres den 1. november. Man vet ikke nøyaktig hvorfor han gjorde dette. Men årsaken kan ha vært at man i England allerede feiret en slik fest på denne datoen. The Encyclopedia of Religion sier: «Samhain forble en populær fest blant kelterne også etter at Britannia ble kristnet. Den britiske kirke forsøkte å avlede denne interessen for hedenske skikker ved å innføre en kristen fest som ble lagt til samme dato som Samhain. . . . Middelalderens britiske minnefest for alle helgener kan ha gitt støtet til innføringen av en allehelgensdag i kristne kirkesamfunn verden over.» *

Markale påpeker at irske munker på den tiden øvde stadig større innflytelse i hele Europa. Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia sier: «Irene avsatte ofte den første dagen i måneden til viktige fester, og ettersom den 1. november også avmerket begynnelsen på den keltiske vinter, ville det ha vært en passende dato for en fest for alle helgener.» I 835 bestemte pave Gregor IV at denne festen skulle være universell.

 Når det gjelder alle sjelers dag — en dag da det framsies bønner for å hjelpe de sjelene som angivelig befinner seg i skjærsilden, til å oppnå lykksalighet i himmelen — var det munkene i Cluny i Frankrike på 1000-tallet som fastla den til den 2. november. Alle sjelers dag skulle være en katolsk festdag, og ordet «katolsk» betyr «allmenn», men det er tydelig at det blant allmennheten rådde en viss begrepsforvirring. New Catholic Encyclopedia sier: «Gjennom hele middelalderen var det en vanlig oppfatning at sjelene i skjærsilden denne dagen kunne vise seg som nøkker, hekser, padder, etc.»

Siden kirken ikke var i stand til å få hjorden til å kvitte seg med hedenske trosoppfatninger, skjulte den dem rett og slett bak en «kristen» maske. Dette framgår tydelig av The Encyclopedia of Religion, som sier: «Den kristne festdagen allehelgensdag feires til minne om kristenhetens kjente og ukjente helgener, slik Samhain ble feiret til ære for de keltiske guddommene.»

Ditt forhold til populære tradisjoner

Hvilket syn bør vi ha på Halloween-feiringen og lignende tradisjoner, nå som vi har fått kjennskap til deres tvilsomme fortid? Slik de fleste ser det, er Halloween ganske enkelt en anledning til å kle seg ut og ha det moro. Men er du ikke enig i at det er viktig at foreldre forvisser seg om at barna deres har sunne interesser og ikke er med på skadelige aktiviteter?

En rektor i Frankrike som har over 20 års erfaring fra skoleverket, ble spurt om hvilken virkning Halloween-feiringen har på små barn. Han svarte: «Jeg er redd for at det på lengre sikt kan ha en skadelig virkning på barn at de går fra hus til hus og truer voksne for å få godteri. Det kan bidra til at de blir egoistiske og selvsentrerte. De lærer at ved å øve press, ved å sette trusler bak kravene, ved å gjøre andre redde kan de skaffe seg hva de vil.» Foreldre bør derfor spørre seg selv: Hva er det barna mine lærer ved å være med på Halloween-feiringen?

Ikke overraskende har mange familier erfart at det å gi etter for barnas krav om godteri og kostymer kan være en kostbar affære. «Halloween . . . er ikke en høytid,» bemerker Robert Rochefort, lederen for Frankrikes senter for studium av levekår, «det er en feiring styrt av sterke markedskrefter.» Halloween faller på en tid da handelsstanden har en rolig periode før julehandelen begynner. Halloween er med andre ord bare enda en anledning til å utsette folk for kjøpepress — et kjøpepress som de i mange tilfeller ikke  har råd til å gi etter for. Er du virkelig nødt til å følge med strømmen når det gjelder dette?

Noe som gir kristne mennesker enda større grunn til ettertanke, er at Halloween-feiringen og lignende tradisjoner er gjennomsyret av hedenskap. Apostelen Paulus skrev: «Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger.» (1. Korinter 10: 20—22, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Han spurte også: «Hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar [djevelen, fotnoten] være enige? Hva forener en troende og en vantro?» (2. Korinter 6: 14, 15, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Ifølge Bibelen er det altså galt å gi en hedensk skikk et kristent ansikt.

Bibelen advarer dessuten mot spiritisme. (5. Mosebok 18: 10—12) De aller fleste av dem som feirer Halloween, vil nok hevde at de tar avstand fra satanisme, men vi bør være klar over at Halloween-feiringen historisk sett har sterke bånd til det okkulte. Den kan derfor tjene som en innfallsport til spiritisme, særlig for barn og unge, som er lett påvirkelige. Hedenske riter og tradisjoner som har tilknytning til spiritisme, hører rett og slett ikke hjemme i den kristne tilbedelse; de er langtfra harmløse.

Om både Halloween, allehelgensdag og alle sjelers dag kan det sies at tradisjonene har sitt utspring i den oppfatning at de døde lider eller på en eller annen måte kan skade de levende. Bibelen viser imidlertid tydelig at slike oppfatninger er feilaktige, for den sier: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) På denne bakgrunn gir Bibelen dette rådet: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol [menneskehetens felles grav], det sted som du går til.» (Forkynneren 9: 10) Ettersom de døde er uten bevissthet og derfor ikke lider og heller ikke er i stand til å skade andre, har vi ingenting å frykte når det gjelder dem. Av samme grunn vil det ikke være til noen nytte å be for dem. Betyr så dette at det ikke finnes noe håp for dem vi har mistet i døden? Nei. Bibelen forsikrer oss om at «det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». — Apostlenes gjerninger 24: 15. *

Med kunnskap følger friheten til å velge. Det er ikke å vente at en skal kunne treffe fornuftige avgjørelser hvis en ikke har kjennskap til alle sakens fakta. Hvilket valg vil du treffe når det gjelder Halloween-feiringen, etter at du har tenkt over de opplysningene som denne artikkelserien har trukket fram?

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

Halloween-feiringen fremmer den løgnen at de døde lever

[Uthevet tekst på side 7]

Elementer av keltisk spådomskunst lever videre i Halloween-leker

[Bilde på side 6]

Halloween har sin opprinnelse i en keltisk fest hvor man sannsynligvis tilbad Lugh, lysets gud

[Bilde på side 6]

Gravlund med gamle keltiske kors

[Bilde på sidene 6 og 7]

I en av de lekene som er av keltisk opprinnelse, gjelder det å gripe fatt i epler med tennene

[Rettigheter]

Fra bladet The Delineator, oktober 1911

[Bilde på side 8]

Pave Bonifatius IV innviet det hedenske templet Pantheon i Roma til Maria og alle kirkens martyrer

[Bilde på side 9]

Hvilken virkning har Halloween-feiringen på dine barn?

[Bilde på side 10]

De sanne kristne velger sunne atspredelser