På safari i Ghana

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I GHANA

IDET mørket og tåken blir fortrengt av morgenlyset, beveger vi oss sakte langs den 80 kilometer lange grusveien som fører til Mole nasjonalpark i nordregionen i Ghana. Det omkringliggende landskapet består hovedsakelig av gress, busker og små trær. Nå og da passerer vi små landsbyer med hytter bygd av leire og med stråtak.

For en kontrast det er å komme til Damongo, en travel liten by med butikker, asfalterte veier og stor trafikk! Barn kledd i beige og brune uniformer er på vei til skolen. Kvinner i fargerike klær bærer alle slags bører på hodet — ved, matvarer og kar fulle av vann. Biler og traktorer tuter med hornene, og syklister sykler forbi. Vi har to mil igjen å kjøre.

I Mole nasjonalpark

Omsider kommer vi fram til parken. Ifølge guiden vår, Zechariah, ble viltreservatet Mole grunnlagt i 1971 og dekker et område på 4840 kvadratkilometer. Det er blitt observert 93 arter pattedyr, 9 amfibiearter og 33 krypdyrarter i parken. Disse artene innbefatter løver, leoparder, flekkhyener, desmerkatter, elefanter, bongoer, skogbøfler, vortesvin, vannbukker, duikere, genetter, kuantiloper, mungoer, bavianer, forskjellige slags aper, roanantiloper, hulepinnsvin, krokodiller og slanger, deriblant pytonslanger. I tillegg har man sett mer enn 300 fuglearter her.

Vi slår etter sultne knott mens vi går gjennom det knehøye gresset, og snart kommer vi i nærheten av en flokk antiloper. Til å begynne med er det vanskelig å få øye på dem; fargene deres går i ett med omgivelsene. Mens vi står og ser på dem, betrakter de oss like oppmerksomt; vi er like mye en attraksjon for dem som de er for oss. Da vi  tar bilder, blir vi skremt av en høy snøfting til høyre for oss. Som en protest mot denne krenkelsen av privatlivets fred, løper en stor vannbukk inn mellom buskene foran oss.

Så får vi øye på fire digre elefanter som står under et stort tre. De river ned grener med snabelen sin og gomler på de myke bladene. Vi går nærmere, og når vi er bare ti meter unna, oppfordrer Zechariah oss til å ta bilder. Han slår på geværkolben sin, noe som lager en metallisk lyd som driver elefantene bort fra treet og gir oss en sjanse til å ta enda bedre bilder. Ikke så langt unna finner elefantene en gjørmedam og bader i den. Zechariah forteller at elefantene forandrer farge — fra sin naturlige svarte farge til rød eller brun — avhengig av fargen på den gjørmen de bader i.

Vi går litt lenger og får fullt utsyn over landskapet i parken. Vegetasjonen innbefatter nydelige akasie- og smørtrær. På vei tilbake går vi på den samme stien som elefantene har brukt. De er fremdeles flere meter unna, men den største elefanten i flokken løfter ørene, gjør seg klar til  angrep og kommer mot oss. Kommer den til å angripe?

Zechariah sier at vi ikke skal være bekymret, men samtidig tar han riflen av skulderen og fører oss bort fra den stien som elefantene har valgt. Vi fortsetter å gå; guiden med riflen sin — og vi med fotoapparatene våre — klare til bruk. Snart er vi ute av syne for elefantene.

Zechariah forteller oss at elefantene i parken er vant til mennesker, og at noen av dem også kommer nær dem. Når elefantene ofte er å se, begynner guidene å gi dem navn. Én kalte de «Klumpen» fordi den hadde en stor utvekst på huden. En annen elefant gav de navnet «Tøffingen» fordi den pleide å skremme turistene.

Deretter treffer vi på noen bavianer. Vi ser på dem der de svinger seg i trærne eller løper på bakken. Guiden vår gjør oss oppmerksom på en bavianmor som bærer to unger, den ene på ryggen og den andre ved brystet. De er tvillinger, sier han.

Vi har virkelig sett en god del av dyrelivet i dag. Zechariah forteller at for å betrakte dyrelivet i den tørre årstiden — som er mellom april og juni — trenger man bare å vente ved vannhullene, dit dyrene kommer i store flokker for å drikke. Han sier også at hvis man kjører inn i parken med en firehjulsdrevet bil, kan man se mange andre dyr, deriblant kafferbøfler og løver.

Nå er det tid for lunsj. Mens vi spiser, setter en stor bavian seg til rette på lasteplanet på en pickup som er parkert ved bilen vår, og stirrer freidig på lunsjen min. Andre bavianer går forbi sammen med noen antiloper og et vortesvin, og til slutt dukker det opp fire elefanter på en bakketopp like ved. Kanskje vi har funnet en enkel måte å få tatt bilder av disse dyrene på!

På markedsplassen

Den tiden vi har tilbrakt i Mole nasjonalpark, har vært så altfor kort, men nå drar vi av gårde på en to timers kjøretur på grusveier til Sawla, en landsby hvor lobifolket, en stamme av bønder, bor. Kvinnene i denne stammen har den merkelige skikken  å forstørre leppene sine på kunstig vis. Selv om denne tradisjonen for tiden sakte er i ferd med å dø ut fordi unge jenter blir påvirket av den moderne sivilisasjon, er mange kvinner fortsatt stolte av de store leppene sine. Det blir faktisk oppfattet som en fornærmelse å si til en lobikvinne at hun har små lepper, slik en mann har.

Vi kommer til en landsby og går inn på markedsplassen. Bodene er bygd av grener og har stråtekte tak. På markedet står det en hvit mann blant alle de svarte afrikanerne. Vi går bort til ham og får vite at han nettopp har kommet hit for å oversette Bibelen til lobispråket. Han bor blant lobiene i den nærmeste landsbyen, slik at han kan lære å snakke språket deres flytende. Jeg blir minnet om Robert Moffat, som opprettet en misjonsstasjon blant den tswanatalende befolkningen i det sørlige Afrika på 1800-tallet og oversatte Bibelen til deres språk.

På en benk i en av markedsbodene sitter en gammel lobikvinne med utspente lepper. To hvitaktige plater av tre, hver av dem så stor som en tommelfingernegl, er blitt dyttet inn i et hull i hver av leppene hennes. Jeg vil gjerne ta et bilde av henne, men så snart jeg løfter fotoapparatet, snur hun seg bort. En av reisefellene mine forteller at de eldre lobiene tror at sjelen deres kan ta skade av at noen knipser et bilde.

På veien tilbake til Sawla, hvor vi skal tilbringe natten, tenker jeg på den visdom og den variasjon som vi har sett i Guds skaperverk. Han har skapt både dyr og mennesker på en mesterlig måte. Det er som salmisten sa: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» — Salme 104: 24.

[Kart på sidene 14 og 15]

(Se den trykte publikasjonen)

GHANA

[Bilde på side 14]

Vortesvin

[Bilde på side 14]

Flekkhyene

[Bilde på side 15]

En flokk antiloper

[Bilde på side 15]

Elefant

[Bilde på side 15]

Flodhester

[Bilder på side 16]

Bavianmor med to unger

[Bilde på side 17]

Kuantilope

[Bilde på side 17]

Markedet