Vi betrakter verden

Forbryterverdenens mest hurtigvoksende geskjeft

Menneskehandelen «er det kriminelle marked i verden som vokser hurtigst,» sier Pino Arlacchi, generaldirektør i FNs kontor for narkotikakontroll og forebygging av kriminalitet. Ifølge Arlacchi befinner rundt regnet 200 millioner mennesker seg i klørne på menneskehandlere. I sin tid ble 11,5 millioner mennesker ført bort fra Afrika under 400 års slaveri. Men bare i løpet av det siste tiåret er over 30 millioner kvinner og barn i Sørøst-Asia blitt solgt og sendt til nye steder, enten innenfor eller utenfor denne delen av verden. De fleste er blitt brukt som arbeidskraft på fabrikker som utnytter dem, eller de er blitt tvunget ut i prostitusjon. Arlacchi foreslår at de land som ikke lenger har lover som forbyr slaveri, gjeninnfører disse lovene.

Grusomheter og tortur i Europa

«Dødsfall under deportasjon, tortur i fangenskap, systematisk politivold og etnisk eller religiøs undertrykkelse» er blant de brudd på menneskerettighetene som man kan iaktta i Europa, heter det i en pressemelding fra Amnesty International. «Selv om mange i Europa nyter godt av grunnleggende menneskerettigheter, er det noen, blant andre asylsøkere og folk som tilhører etniske og religiøse minoriteter, som fortsatt opplever et Europa som handler stikk i strid med bildet av en frihetens og menneskerettighetenes bastion,» heter det i meldingen. «Det er ingenting som illustrerer det så godt som økningen i rapporterte tilfeller av politivold. Fra Storbritannia til Aserbajdsjan er enkeltpersoner blitt utsatt for . . . grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling av politiet.» De skyldige blir ofte ikke dømt for det, hevder organisasjonen. Den anfører følgende som eksempel: «I juli [1999] fant Den europeiske menneskerettighetsdomstol Frankrike skyldig i tortur og manglende rettssikkerhet» i saken mot en innvandrer i politiets varetekt. «På slutten av året var de tiltalte politimennene fremdeles i sine stillinger,» tilføyer meldingen.

Eldre mennesker fortjener å bli vist respekt

En undersøkelse som gikk over seks måneder, viste at det ofte blir benyttet babyspråk på pleie- og aldershjem. Men det å snakke til eldre mennesker på en slik måte fratar dem ikke bare deres verdighet, men er heller ikke bra for deres ve og vel, melder det tyske helsebladet Apotheken Umschau. En slik mangel på respekt sies å ha negativ innvirkning på helsen. Christine Sowinski i den tyske forening for eldreomsorg sier: «Jo mindre respekt de eldre blir vist, desto tidligere forfaller de i fysisk og psykisk forstand.» Hun anbefaler at det blir slutt på å bruke nedsettende og barnaktige uttrykk i forbindelse med eldreomsorgen, «siden den underliggende holdningen vil bli påvirket av den måten man snakker på».

Lever religiøse mennesker lenger?

«Et regelmessig engasjement i religiøs virksomhet går hånd i hånd med en bedre fysisk helse og et lengre liv, ifølge en statistisk analyse av 42 uavhengige undersøkelser som siden 1977 er foretatt om dette emnet,» sier Science News. «Statistisk sett ble det vist at et religiøst engasjement, spesielt av offentlig art, var sterkt knyttet til en høyere overlevelsesrate, sier forskerne.» Det er blitt framsatt flere grunner for resultatene av analysen — et stabilt ekteskap, mindre depresjon forbundet med ting man ikke har direkte kontroll over, et større sosialt nettverk, positive følelser og holdninger og en tilbøyelighet til å ta avstand fra risikofylt atferd. I én rapport heter det: «Man har nå funnet at det å ta del i religiøs virksomhet ofte . . . er forbundet med en redusert risiko for å dø, spesielt blant kvinner. Blant dem som ofte tar del i religiøs virksomhet . . . ble det meldt om større sosial støtte, mindre depresjon og bedre helsevaner.»

Folketallet i India har passert en milliard

Det sies at Indias befolkning kom opp i en milliard den 11. mai 2000. Likevel meldte Associated Press: «Å fastslå når India kommer opp i en milliard, er vanskelig i et land hvor det hver dag fødes 42 000 barn, og hvor det finnes få sykejournaler.» Som følge av befolkningstilveksten øker matmangelen og analfabetismen, til tross for de store framskritt som er gjort med hensyn til matproduksjon og utdannelse. Selv om millioner  lever i fattigdom, blir hvert nyfødt barn betraktet som en potensiell lønnsmottaker, en som kan arbeide og bidra til familiens underhold.

Stoppet av dem han forsøkte å redde

«En seiler i California som la ut på en sjøreise alene over Stillehavet med det mål å redde hvaler, måtte gi opp forsøket . . . etter et sammenstøt med to hvaler,» melder The New York Times. Seileren, Michael Reppy, la ut fra San Francisco med kurs for Yokohama i Japan. Han forsøkte å gjøre det på rekordtid med sin 60 fots havseiler «Thursday’s Child» «for å skape publisitet omkring den bedrøvelige tilstand som hvaler i fangenskap befinner seg i». Men etter bare én dags seiling «kolliderte» han med to hvaler, og det ble vanskelig å styre båten. «Han oppdaget at den nederste delen av roret var borte, antagelig slått i stykker av én av de passerende hvalene,» sier avisen. I 1997 gjorde denne mannen også et forsøk på «å rette søkelyset mot sjødyrenes situasjon», men det endte da båten hans kantret 270 nautiske mil fra Tokyo.

DDT fremdeles brukt for å bekjempe malaria

«DDT, et pesticid som har vært forbudt i Europa og USA i nesten 30 år, blir sannsynligvis unntatt fra det verdensomspennende forbudet fordi det er så effektivt når det gjelder å utrydde mygg som overfører malaria — en av de fremste dødsårsakene i verden,» melder bladet BBC Wildlife. «Selv om DDT er et svært giftig kjemikalium som har vist seg å ha en negativ innvirkning på naturen, sier helseforkjempere at det fremdeles er et av de viktigste våpnene i kampen mot malaria, en sykdom som tar livet av 2,7 millioner mennesker hvert år og er årsak til at opptil 500 millioner er kronisk syke.» Verdens helseorganisasjon støtter et forbud mot DDT brukt til jordbruksformål, men argumenterer for at det bør brukes til å bekjempe malaria, inntil man klarer å framstille et mer trygt og effektivt alternativ.

Havskilpaddene er tilbake!

Naturvernere ble i år oppfordret til å få med seg den største masselegging av egg blant bastardskilpadder som har vært på Indias østkyst siden midten av 1980-årene. På grunn av de ødeleggelsene som en syklon i 1999 påførte kystlinjen i delstaten Orissa, var dette fenomenet ifølge miljøbladet Down to Earth overraskende. Denne kystlinjen er verdens største eggleggingsområde for disse truede skapningene. Mellom den 13. og den 20. mars kom det 1 230 000 skilpadder opp fra havet, og 711 000 av dem la egg, til tross for at 28 000 skilpadder var blitt drept av fisketrålere langs kysten. Skilpaddene er truet fra forskjellige hold — villsvin og hunder som spiser eggene, krypskyttere som leverer skilpaddekjøtt til folk som betrakter det som en delikatesse, og trålere som mangler innretninger som hindrer at skilpadder vikler seg inn i trålen.

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl

Kjernekraftulykken i Tsjernobyl i 1986 «kommer til å forårsake 50 000 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen hos unge mennesker som bor i de verst rammede områdene,» sier London-avisen The Guardian. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon er til nå over sju millioner mennesker blitt berørt av katastrofen, men noe eksakt tall blir kanskje aldri kjent. Tre millioner barn trenger behandling, og mange kommer til å dø en for tidlig død. Det sies at i Ukraina har 73 000 mennesker fått varige men. Omkring 23 prosent av dem som var med på oppryddingen etter katastrofen, ble arbeidsuføre, og en femtedel av skogsområdene i Hviterussland er fremdeles forurenset. FNs generalsekretær, Kofi Annan, sier i et forord til rapporten: «Tsjernobyl er et navn vi alle gjerne skulle ha likt å få slettet fra hukommelsen», men «mer enn sju m[illioner] av våre medmennesker har ikke så lett for å glemme. De lider fremdeles, hver dag, som følge av det som hendte».

En virtuell kirke

Winnipeg katolske erkebispedømme i Manitoba i Canada planlegger å «etablere et datanettverk med tanke på å gi de troende mulighet til å meditere, skrifte og søke prestelige råd på nettet,» melder Calgary Herald. Richard Osicki, erkebispedømmets talsmann, håper at nettverket vil motivere mange navnkristne, hvorav omkring 75 prosent aldri går i kirken, til å bli religiøst aktive igjen. «Vi gjør kirken tilgjengelig utenom de fysiske bygningene. Det vi sier, er at du kan kommunisere med Gud mens du sitter foran datamaskinen din,» sier han.