Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Problemer i rommet

I desember mislyktes den amerikanske romorganisasjonen NASA i forsøket på å gjenopprette kontakten med romsonden Mars Polar Lander etter at romsonden kom inn i atmosfæren rundt Mars. Denne fiaskoen inntraff bare omkring to måneder etter fiaskoen med romsonden Mars Climate Orbiter, som skulle hjelpe til med å formidle informasjon fra Mars Polar Lander til jorden. Man vet ikke hvorfor Mars Polar Lander sviktet. Men Mars Climate Orbiter kom på avveier blant annet fordi romsondens navigasjonskommandoer var uttrykt i engelske måleenheter i stedet for det mer utbredte metriske systemet. Denne forskjellen gjorde at navigasjonsdataene ikke kunne overføres på rette måte. NASAs forskere er naturlig nok skuffet over disse tapene, men de er innstilt på å fortsette å arbeide for å nå målene sine, sier TV-kanalen CNN. Disse målene består i «å lære om den røde planetens klimatiske og geologiske historie, å lete etter tegn til liv og å legge grunnlaget for en bemannet oppdagelsesferd».

Et utdøende kinesisk skriftsystem

Et unikt skriftsystem som kalles Nu Shu, og som bare forstås av kvinner, er blitt brukt i en gruppe små landsbyer i provinsen Hunan i det sørlige Kina i flere hundre år. Det ble utviklet av bondekvinner i en tid da jenter ikke fikk noen formell utdannelse. Dette skriftsystemet omfatter anslagsvis 700 fonetiske skrifttegn, mens det vanlige kinesiske skriftsystemet omfatter tusenvis av ideografiske skrifttegn. Nu Shu skrives i buede og skrånende linjer som ifølge Yang Yueqing, som har laget en dokumentarfilm om Nu Shu, er «svært feminine og vakre, . . . og også særdeles malende, ettersom skriften ble vevd inn i tøy og brodert i mønstre,» melder London-avisen The Sunday Times. Kvinnene skildret folketradisjoner og sin egen lodd i livet i sanger og dikt som ble skrevet med Nu Shu. Etter at kinesiske kvinner oppnådde likestilling i 1949, begynte bruken av Nu Shu å gå tilbake. I dag kjenner man bare til tre personer som behersker det gamle skriftsystemet, og de er eldre kvinner.

Voldspregede videospill

På bakgrunn av en undersøkelse som omfattet 600 unge brukere av videospill, hevder forskeren Brent Stafford ved Simon Fraser universitet i Britisk Columbia i Canada at mange spill «lærer barna våre å finne glede i vold». Bladet Maclean’s melder: «Enkelte ivrige spillere som foretrekker de mest voldspregede og realistiske spillene, ’dreper’ så mange som tusen ’avatarer’ (figurer på dataskjermen) i løpet av en kveld, ofte i bloddryppende scener som er svært realistiske.» Forskningen viste at voldspregede videospill i stor grad er utformet med tanke på at de skal appellere til spillerens følelser og «få unge sinn til å bli oppslukt av verdener som gjør dem ufølsomme overfor vold og til og med drap». Videospillindustrien har en omsetning på nærmere 150 milliarder kroner i året og er dermed «større enn film- og TV-industrien til sammen». Stafford oppfordrer foreldre til å gjøre seg kjent med hvilke spill barna deres bruker, og til å merke seg enhver tendens til avhengighet.

Rykter om kriger

«Det pågår for tiden 27 aktive kriger verden over,» sier bladet Psychology Today. Ifølge det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm er over 150 000 mennesker blitt drept i den 7 år lange borgerkrigen i Liberia, og 500 000 mennesker er blitt drept i den 15 år lange borgerkrigen i Angola. Sammenstøt i Tyrkia har tatt livet av flere enn 37 000 siden 1984, og krigen på Sri Lanka har krevd omkring 60 000 menneskeliv siden 1983. «Til sammen er over 20 millioner mennesker — de fleste av dem sivile — blitt drept i krig siden slutten av den annen verdenskrig,» sier bladet. «Krig kan fortsatt vise seg å være uunngåelig . . . på grunn av samfunnsøkonomien. Krig er en [av] de største næringsveiene på jorden, med et samlet forbruk på 6,8 billioner kroner i året, og også med enorme fortjenester.» Bladets lederartikkel kommenterer: «For en høyst merkelig art vi er som er så brutale mot våre egne.» FN har erklært år 2000 for å være et internasjonalt fredsår.

Røyking og blindhet

«Røyking er en viktig årsak til blindhet,» melder avisen The Canberra Times. Forskere ved det australske nasjonaluniversitetet og ved Sydney universitet anslår at 20 prosent av all blindhet hos australiere over 50 år skyldes røyking. Forskerne henviser til undersøkelser i Australia, USA og Europa som tyder på at røykere løper fra to til fem ganger høyere risiko for å utvikle aldersbetinget makuladegenerasjon enn ikke-røykere. Dr. Wayne Smith ved det australske nasjonaluniversitetet mener at sigarettpakker bør påtrykkes advarselen: «Røyking er en viktig årsak til blindhet.»

Forsømmelse og barnemishandling

Tallet på anmeldte tilfeller av barnemishandling i Japan økte med hele 30 prosent i løpet av skatteåret 1998 sammenlignet med året før, sier avisen Asahi Evening News. Fagfolk mener at dette kommer av «økende stress hos mødre, som i mange tilfeller bærer hele ansvaret for å oppdra barna», og dessuten av «økt bevissthet hos offentligheten» med hensyn til ansvaret for å melde fra om mishandling eller forsømmelse. Avisen The Daily Yomiuri forteller at det også er blitt mer vanlig i Japan at småbarn dør fordi de er blitt etterlatt alene hjemme eller i parkerte biler. I enkelte tilfeller var de fraværende foreldrene opptatt med å spille flipperspill. Inntil nylig var det få foreldre som ble holdt strafferettslig ansvarlig i slike saker. Men nå ønsker myndighetene å gjøre mer for å stille sterkt forsømmelige foreldre for retten.

Nyfødte med hiv

«Halvparten av alle spedbarn i Afrika blir født med hiv, det viruset som fører til aids,» melder nyhetsbyrået United Press International. Dr. Peter Piot, som leder FNs fellesprogram angående hiv/aids, uttalte at hiv og aids har forkortet den forventede levealder med 25 år i noen deler av Afrika. Nyhetsmeldingen tilføyer: «De 21 landene som har den største utbredelsen av hivsmitte, ligger alle i Afrika, og i 10 av disse landene er minst 10 prosent av befolkningen smittet.» Av alle aids-relaterte dødsfall verden over har omkring 80 prosent forekommet i Afrika.

Pedalkraft

«En av de mest energibesparende måtene å komme seg rundt på er kanskje å bruke sykkel — ikke bare fordi sykkelen blir drevet av pedalkraft, men også fordi den er konstruert på en slik måte at svært lite energi går til spille,» sier en melding fra nyhetsbyrået Reuters. Ved å overvåke en datastyrt kjedeanordning på en sykkel med et infrarødt kamera oppdaget ingeniører ved Johns Hopkins universitet i Baltimore at det ble utviklet lite varme når kjeden beveget seg. «Til sin overraskelse fant ingeniørene at kjedeanordningen utnyttet 98,6 prosent av energien, noe som betyr at mindre enn 2 prosent av den kraften som ble brukt til å dreie det forreste kjedehjulet rundt, gikk til spille som varme,» sa meldingen. «Det dårligste resultatet sykkelen oppnådde da den ble testet under forskjellige forhold, var 81 prosents utnyttelse av energien.» James Spicer, som ledet undersøkelsen, sa: «Dette overrasket meg, spesielt i betraktning av at den grunnleggende utformingen av kjedeanordningen ikke har forandret seg på over 100 år.»

«Ondt regn»

I byen Turpan i den autonome regionen Xinjiang Uygur i Kina forekommer det et naturfenomen som er kjent som ondt regn. Selv når mørke regnskyer passerer over byen, kan bakken fortsatt være varm og tørr, melder bladet China Today. Det kan virke som det regner, og man kan til og med føle regnet hvis man vifter med hånden opp i luften. Men i det ekstremt tørre klimaet i Turpan foregår fordampningen mye raskere enn regnet faller. Derfor fordamper det «onde regnet» før det når bakken.

Dødelig kosthold

En dyrlege i distriktet Kutch i det vestlige India fjernet nylig 45 kilo plastposer fra magen på en syk ku, melder bladet The Week, som blir utgitt i Kerala i India. I tillegg til plastposene fant han også tøyfiller, kokosnøttskall, en rull ståltråd og en skrue. Herreløse kyr i India livnærer seg for det meste av søppel, og plastposer er farlige for dem. Også privateide melkekyr eter ofte søppel som ligger i veikanten, når de er på vei til beitemarkene. Dyrlegen, dr. Jadeja, sier at det bare er munn- og klovsyke som er et verre problem for kyrne enn det at de eter plast. Det ufordøyelige materialet blokkerer magen, slik at kua ikke kan tygge drøv. Kyr som blir utsatt for dette, blir som regel overlatt til seg selv for å dø. Dr. Jadeja ble gjort oppmerksom på situasjonen av garvere som fant plastmasse i magen på døde kyr når de flådde dem.