KOLOSSERNE 1:10 «leve på en måte som er Jehova verdig»

Kingdom Interlinear: «vandre verdig for Herren»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Sammenhengen viser at «Herren» her sikter til Jehova Gud. I slutten av verset nevner Paulus «nøyaktig kunnskap om Gud», og i vers 12 nevner han «vår Far». I 1. Tessaloniker 2:12 bruker Paulus en lignende formulering når han uttrykker et ønske om at trosfellene hans må «fortsette å leve på en måte som er verdig for Gud». Den formuleringen Paulus bruker, har dessuten en bakgrunn i De hebraiske skrifter. I 2. Kongebok 20:3, for eksempel, sier kong Hiskia: «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk at jeg har vandret framfor deg i trofasthet.» Enda en faktor er at slike uttrykk som «å vandre på [noens] veier» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter og ofte sammen med Guds navn. (5. Mosebok 8:6; 10:12; 1. Kongebok 2:3; Salme 128:1) Og noen bibelkommentatorer mener at Paulus’ ordvalg i denne passasjen kan hentyde til lignende tanker som finnes i Ordspråkene. (Ordspråkene 4:4–6, 12–14) På grunn av sammenhengen, den lignende ordlyden i 1. Tessaloniker 2:12 og bakgrunnen i De hebraiske skrifter finnes det gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten.

STØTTE:

• Når det gjelder det uttrykket som er oversatt med «på en måte som er Jehova verdig», sier en håndbok for bibeloversettere: «Det vil si på en måte som kreves av dem fordi de er Herrens folk (se ‘vandre verdig for Gud’ i 1. Tess[aloniker] 2.12).» Håndboken sier videre om det neste uttrykket («glede ham fullt ut»): «Man kan oversette den siste delen av den første setningen i vers 10 med ‘alltid gjøre det som gjør Gud glad’.» (Uthevet av oss.) – A Handbook on Paul’s Letters to the Colossians and to Philemon av Robert G. Bratcher og Eugene A. Nida, 1977, side 16.

• «Apostelen og de som er sammen med ham, ber om at kolosserne må ‘vandre’ (se også 1. Mos[ebok] 5:22, 24; 6:9, osv.), eller oppføre seg, i samsvar med de forpliktelsene som deres nye forhold til Gud pålegger dem, og med de velsignelsene som dette nye forholdet fører til. Det må ikke være noe halvhjertet med denne måten å leve på. Tvert imot, den må fullt ut være til glede (for ham) … en bevisst streben etter å behage Gud i alle ting (se også 1 Kor[interne] 10:31; 1. Tess[aloniker] 4:1).» (Uthevet av oss.) – New Testament Commentary, Exposition of Galatians, Ephesians, Philippians, Colossians, and Philemon av William Hendriksen, 1996, side 57.

• En bibelkommentar som hevder at «Herren» her sikter til Jesus, sier likevel: «Det er ikke klart om kyrios (Herre) viser til Gud i harmoni med hvordan LXX [Septuaginta] bruker denne tittelen. I 1. Tess[aloniker] 2:12 finner vi nesten det samme uttrykket, men der står det rett ut: å vandre verdig for Gud. Uttalelsene i brevet til efeserne peker også i retning av en slik tolkning, for der er det snakk om ‘å etterligne Gud’ (Ef[eserne] 5:1), om å tjene ‘til pris for hans (Guds) herlighet’ (Ef[eserne] 1:12; se også Ef[eserne] 1:14).» – The Anchor Bible–Colossians, A New Translation With Introduction and Commentary av Markus Barth og Helmut Blanke, oversatt til engelsk av Astrid B. Beck, 1994, bd. 34B, side 177.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 32, 48, 65, 100, 106, 125, 139, 146, 167}

KOLOSSERNE 3:13 «Jehova villig har tilgitt dere»

Kingdom Interlinear: «Herren barmhjertig har tilgitt dere»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Dette verset sikter til Jehova Gud, som omtales i De hebraiske skrifter som den som tilgir mennesker deres synder. (4. Mosebok 14:19, 20; 2. Samuelsbok 12:13; Salme 130:4; Jeremia 31:34; Daniel 9:9) Det sies også om Jehova at han er «klar til å tilgi» (Nehemja 9:17), «tilgir villig» (Salme 86:5) og «vil tilgi rikelig». (Jesaja 55:7) Det vanlige greske verbet som er oversatt med «å tilgi» i De kristne greske skrifter, er afịemi, som i Matteus 6:12, 14 og Romerne 4:7 (se studienote). Men her i Kolosserne 3:13 bruker Paulus verbet kharịzomai (å gi villig, eller av barmhjertighet). Dette verbet er beslektet med det greske substantivet khạris, som ofte er oversatt med «ufortjent godhet» eller «velvilje». Når verbet blir brukt i betydningen «tilgi», overbringer det tanken om å gjøre dette villig og sjenerøst. Paulus bruker det samme verbet, med Gud som subjekt, i Kolosserne 2:13, der han sier at «Gud … tilga oss i sin godhet alle våre synder». Han bruker også dette verbet i Efeserne 4:32, der han sier: «slik Gud ved Kristus villig har tilgitt dere». Det er verdt å merke seg at mens mange gamle greske håndskrifter bruker uttrykket ho Kỵrios (Herren) her i Kolosserne 3:13, bruker andre håndskrifter de greske ordene for «Gud» eller «Kristus». Slike variasjoner i håndskriftenes ordlyd kan være enda en indikasjon på at dette verset opprinnelig inneholdt Guds navn.

STØTTE:

• Legg merke til disse kommentarene om hvem «Herren» i Kolosserne 3:13 sikter til:

• «Kol[osserne] 1:13, 14 og 2:13 viser … at det siktes til Gud og ikke til Kristus, selv om forskjellen er liten. Når Gud tilgir, gjør han det ‘i Kristus’ (Ef[eserne] 4:32; se også Matt[eus] 18:35).» – New Testament Commentary, Exposition of Galatians, Ephesians, Philippians, Colossians, and Philemon av William Hendriksen, 1996, side 157.

• «I [Kolosserne] 2:13 sies det at det er Gud som tilgir. Det kan tyde på at ὁ κύριος [ho Kỵrios, «Herren»] her, uvanlig nok, sikter til Gud (tanken utgjør i så fall en direkte parallell til det som står i Matt[eus] 6:12, 14–15; 18:23–35 …).» – The Epistles to the Colossians and to Philemon: A Commentary on the Greek Text av James D.G. Dunn, 1996, side 231.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{23, 96, 145, 147, 310}

KOLOSSERNE 3:16 «Syng … for Jehova»

Kingdom Interlinear: «syngende … for Guden»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: De hebraiske skrifter nevner mange ganger det å synge og spille i forbindelse med tilbedelsen av Jehova. (2. Mosebok 15:1, 21; 1. Krønikebok 16:23; Salme 96:1; 104:33; 149:1; Jeremia 20:13) De kristne i det første århundre fortsatte å bruke de inspirerte salmene for å lovprise Gud. Det greske ordet for «salme» (psalmọs) som er brukt her i Kolosserne 3:16, står også i Lukas 20:42; 24:44; Apostlenes gjerninger 1:20; 13:33, der det sikter til salmer i De hebraiske skrifter. Og det greske ordet som er gjengitt med «Syng», brukes mange steder i Septuaginta som oversettelser av hebraiske uttrykk der Guds navn forekommer. (Se de skriftstedene som er nevnt ovenfor.) Her i Kolosserne 3:16 bruker enkelte greske håndskrifter ordet Theọs (Gud), mens andre håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre). I senere avskrifter av Septuaginta som er tilgjengelige i dag, blir Kỵrios ofte brukt som erstatning for Guds navn i den hebraiske teksten, men noen ganger blir Theọs brukt på samme måte. (Se 2. Mosebok 15:1, LXX, der verset dreier seg om å synge, og der både Theọs og Kỵrios blir brukt som erstatninger for Guds navn.) Slike variasjoner i håndskriftenes ordlyd kan være enda en indikasjon på at dette verset opprinnelig inneholdt Guds navn. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk bruker Guds navn her i Kolosserne 3:16.

STØTTE:

• «Når vi synger, bør vi se på det som å tale direkte til Gud, og ordene bør derfor sies med et alvor og en ærefrykt som passer seg for slik direkte tale til den store Jehova.» – Notes, Explanatory and Practical, on the Epistles of Paul to the Ephesians, Philippians, and Colossians av Albert Barnes, 1850, sidene 119, 320 (i en kommentar til den lignende ordlyden i Efeserne 5:19).

• Se også sitater til støtte for at det i denne sammenhengen siktes til Gud, i kommentaren til Efeserne 5:19.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16, 17, 32, 33, 37, 41, 65, 94, 100, 101, 125, 139, 144–147, 163, 167}

STØTTE:

• Når det gjelder det greske verbet som her er oversatt med «med … dyp respekt for», sier en ordbok: «ha dyp respekt … for Gud som det høyeste vesen L[ukas] 23:40; Kol[osserne] 3:22; 1. P[eter] 2:17; Å[penbaringen] 19:5.» – The Concise Greek-English Lexicon of the New Testament av Frederick William Danker og Kathryn Krug, 2009, side 374.

• En bibelkommentator sier dette om det greske verbet som er brukt her i Kolosserne 3:22: «NT [Det nye testamente] sier aldri at Herren Kristus skal ‘fryktes’ av dem som tror på ham. Dette sies bare om Gud.» I en fotnote står det: «Det er derfor det bare er her og i [Åpenbaringen 15:4] (men i en omtale av Gud) vi finner uttrykket [frykte Herren]. Andre steder i NT [Det nye testamente] er det alltid snakk om å [frykte Gud], f.eks. i [Lukas 18:2, 4; 23:40; Apostlenes gjerninger 10:2, 22, 35; 13:16, 26; 1. Peter 2:17; Åpenbaringen 11:18; 14:7; 19:5].» Boken nevner også at man ofte finner slike uttrykk som «frykte Herren» i Septuaginta. Disse uttrykkene forekommer der den hebraiske teksten inneholder tetragrammet. – Die Briefe an die Philipper, an die Kolosser und an Philemon av Ernst Lohmeyer, 1930, side 158.

• En håndbok for oversettere sier om det samme uttrykket: «Det er den form for ærefrykt, aktelse, frykt som i GT [Det gamle testamente] særlig kjennetegner den holdningen som et fromt medlem av det troende samfunn har overfor Gud.» Selv om denne håndboken støtter den oppfatningen at «Herren» her sikter til Herren Jesus Kristus, kommer den med denne erkjennelsen: «Noen håndskrifter har ‘Gud’ …, men dette ser ut til å være en åpenbar tilpasning til uttrykket i GT [Det gamle testamente], der ‘Herren’ er Yahweh, det vil si Gud.» – A Handbook on Paul’s Letters to the Colossians and to Philemon av Robert G. Bratcher og Eugene A. Nida, 1977, side 95.

• En oversettelse av De kristne greske skrifter til hebraisk av Isaac Salkinson og Christian D. Ginsburg, 1886, bruker tetragrammet i hovedteksten i dette verset.

• En oversettelse av De kristne greske skrifter til hebraisk av United Bible Societies, 1976, bruker tetragrammet i hovedteksten i dette verset.

• Aramaic Peshitta New Testament Translation av Janet M. Magiera, 2006, bruker «HERREN» i hovedteksten i dette verset. I forordet til denne oversettelsen sies det: «HERREN er MARYA, som betyr Det gamle testamentes HERRE, YAHWEH.»

• Pablo Bessons El Nuevo Testamento (Det nye testamente på spansk), 1919, bruker «Señor» (Herren) i hovedteksten i Kolosserne 3:22, men har en fotnote som henviser til «Jehová».

ANDRE OVERSETTELSER: J^{18, 22, 28–32, 48, 65, 93, 95, 96, 100, 101, 115, 125, 145–147, 322–324}

KOLOSSERNE 3:23 «som for Jehova og ikke for mennesker»

 Kingdom Interlinear: «som for Herren og ikke for mennesker»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I De kristne greske skrifter sikter det greske ordet Kỵrios (Herre) ofte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus. Det kan også brukes om mennesker som har myndighet over andre. (Kolosserne 3:22; 4:1) I denne sammenhengen er det greske ordet kỵrios brukt flere ganger. I Kolosserne 3:22 og 4:1 er flertallsformen gjengitt med «herrer». Her i Kolosserne 3:23 er det tydelig at kỵrios ikke sikter til en menneskelig herre. Hvem den «Herren» er som er nevnt her, framgår av sammenhengen. (Se  kommentaren til Kolosserne 3:22.) En annen indikasjon på at «Herren» i dette verset sikter til Jehova Gud, er uttrykket «arbeid med det av hele deres sjel». Både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter er omtaler av å gjøre noe av hele sin sjel alltid knyttet til Jehova Gud. – 5. Mosebok 6:5; Matteus 22:37; Markus 12:30; Lukas 10:27.

STØTTE:

• Les sitater om hvem «Herren» sikter til i dette verset, i kommentaren til Efeserne 6:7, der Paulus bruker det samme uttrykket.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 17, 18, 22, 23, 32, 65, 95, 96, 100, 101, 106, 115, 125, 145–147, 322–324}

KOLOSSERNE 3:24 «det er Jehova som skal gi dere»

Kingdom Interlinear: «det er fra Herre dere skal få»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Grunnene til å bruke Guds navn i hovedteksten i dette verset er i det store og hele de samme som grunnene til å bruke det i Kolosserne 3:23. (Se  kommentaren til Kolosserne 3:23.) Det er også verdt å merke seg at det foran det greske ordet Kỵrios (Herre) ikke står noen bestemt artikkel på gresk der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. I tillegg er det verdt å merke seg at det er Gud, ikke Jesus, som beskrives som den som gir åndssalvede kristne deres arv. (Romerne 8:17; 1. Peter 1:3, 4) I Kolosserne 1:12 omtales Gud som «vår Far, som har gjort dere kvalifisert til å få del i den arven som tilhører de hellige, som er i lyset». I betraktning av sammenhengen og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

• En bibelkommentator sa dette om hvem «Herre» sikter til i dette verset: «Man kan spørre seg om hvorfor artikkelen ikke står sammen med [apọ Kyrịou, ‘fra Herre’]. Der man finner ‘Herre’ uten den bestemte artikkelen, er det vanligvis en referanse i LXX [Septuaginta]. For ‘Herren’ (det vil si JEHOVA) har ingen artikkel i GT [Det gamle testamente] på gresk. Det finnes ingen uttrykksmåte i de gamle skriftene som tilsvarer det vi leser her, men det har (om man kan si det slik) en smak av GT [Det gamle testamente].» – A Letter to Asia, Being a Paraphrase and Brief Exposition of the Epistle of Paul the Apostle to the Believers at Colossæ av Frederick Brooke Westcott, 1914, side 165.

• Les flere sitater om hvem «Herren» sikter til i dette verset, i kommentaren til Efeserne 6:8, der Paulus kommer med en lignende tanke.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16–18, 22-24, 32, 33, 65, 95, 96, 100, 101, 115, 145–147, 310, 322–324}