Esekiel 34:1–31
34 Jehovas ord kom til meg igjen:
2 «Menneskesønn, du skal profetere mot Israels hyrder. Profeter og si til hyrdene: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Ve Israels hyrder,+ som bare har sørget for* seg selv! Er det ikke sauene hyrdene burde sørge for?+
3 Dere spiser fettet, dere kler dere med ullen, og dere slakter de feteste dyrene,+ men dere sørger ikke for sauene.+
4 Dere har ikke styrket de svake, helbredet de syke, forbundet dem som er skadet, ført tilbake dem som har kommet bort fra flokken, eller lett etter dem som har gått seg vill.+ I stedet har dere hersket over dem på en hard og tyrannisk måte.+
5 Fordi de ikke hadde noen hyrde, ble de spredt.+ De ble spredt og ble til mat for alle de ville dyrene.
6 Sauene mine gikk seg vill på alle fjellene og på hver høy ås. Sauene mine ble spredt ut over hele jorden, og det var ingen som lette etter dem eller prøvde å finne dem.
7 Derfor, dere hyrder, hør Jehovas ord:
8 ‘«Så sant jeg lever», sier Den Suverene Herre Jehova, «sauene mine er blitt til bytte, til mat for alle de ville dyrene, fordi de ikke hadde noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke lette etter sauene mine. I stedet sørget de bare for seg selv og lot være å sørge for sauene mine.»’
9 Derfor, dere hyrder, hør Jehovas ord.
10 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve dem til regnskap for sauene mine.* Jeg skal avsette dem som hyrder for sauene mine,+ så de ikke lenger skal sørge for seg selv. Jeg skal redde sauene mine ut av gapet på dem, og de skal ikke lenger være til mat for dem.’»
11 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal selv lete etter sauene mine, og jeg skal ta meg av dem.+
12 Som en hyrde som har funnet de spredte sauene sine og sørger for dem, slik skal jeg ta meg av sauene mine.+ Jeg skal redde dem fra alle de stedene de ble spredt til den dagen det var skyer og tykt mørke.+
13 Jeg skal føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene. Jeg skal føre dem inn i deres eget land og la dem beite på fjellene i Israel,+ ved bekkene og overalt hvor de bor i landet.
14 På en god beitemark skal jeg la dem gresse, og de skal beite på de høye fjellene i Israel.+ Der skal de ligge i en frodig eng,+ og de skal beite på saftige beitemarker på fjellene i Israel.»
15 «Jeg skal selv sørge for sauene mine,+ og jeg skal la dem legge seg ned»,+ sier Den Suverene Herre Jehova.
16 «Jeg skal lete etter dem som har gått seg vill,+ jeg skal føre tilbake dem som har kommet bort fra flokken, jeg skal forbinde dem som er skadet, og jeg skal styrke de svake. Men de fete og de sterke skal jeg utrydde. Jeg skal fø dem med min dom.»
17 Når det gjelder dere, mine sauer, så sier Den Suverene Herre Jehova: «Jeg skal dømme mellom én sau og en annen, mellom værene og geitebukkene.+
18 Er det ikke nok for dere at dere får beite på de aller beste beitemarkene? Må dere også tråkke ned resten av beitemarkene? Og etter at dere har drukket av det klare vannet, må dere da også skitne til vannet med føttene?
19 Skal sauene mine beite på de beitemarkene som dere har tråkket ned, og drikke av det vannet som dere har skitnet til med føttene?»
20 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova til dem: «Jeg skal selv dømme mellom en fet sau og en mager sau,
21 for med siden og skulderen skubbet dere, og med hornene stanget dere alle de syke, helt til dere hadde spredt dem til steder langt borte.
22 Jeg skal redde sauene mine, og de skal ikke lenger bli til bytte for noen.+ Og jeg skal dømme mellom den ene sauen og den andre.
23 Jeg skal sette én hyrde over dem,+ min tjener David,+ og han skal sørge for dem. Han skal ta seg av dem og være deres hyrde.+
24 Og jeg, Jehova, skal være deres Gud,+ og min tjener David skal være høvding blant dem.+ Jeg, Jehova, har talt.
25 Jeg skal inngå en fredspakt med dem,+ og jeg skal fjerne de farlige villdyrene fra landet,+ så de kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene.+
26 Jeg skal gjøre dem og området rundt min høyde til en velsignelse,+ og jeg skal sørge for at regnet faller til rett tid. Velsignelser skal strømme ned som regnet.+
27 Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde,+ og de skal bo trygt i landet. Og de skal innse at jeg er Jehova, når jeg bryter i stykker åket som ligger på dem,+ og redder dem fra dem som har holdt dem som slaver.
28 De skal ikke lenger være til bytte for nasjonene, og de ville dyrene på jorden skal ikke spise dem. De skal bo trygt, og ingen skal gjøre dem redde.+
29 Jeg skal gi dem frodige marker* som blir kjent vidt omkring. De skal ikke lenger dø av sult i landet,+ og de skal ikke lenger bli ydmyket av nasjonene.+
30 ‘Da skal de innse at jeg, Jehova deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»’
31 ‘Og dere, mine sauer,+ som jeg tar meg av, dere er bare mennesker, og jeg er deres Gud’, sier Den Suverene Herre Jehova.»
Fotnoter
^ El.: «har fødd».
^ El.: «kreve sauene mine tilbake av deres hånd».
^ El.: «en plantning».