på hebraisk: Se studienote til Joh 5:2.

Gamaliels: Gamaliel var en lovlærer som er nevnt to ganger i Apostlenes gjerninger, her og i Apg 5:34. – Se studienote til Apg 5:34.

forsamlingen av eldste: Eller: «eldsterådet». Det greske ordet presbytẹrion som er brukt her, er beslektet med ordet presbỵteros (bokst.: «eldre mann»), som i Bibelen først og fremst brukes om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25 og Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Uttrykket «forsamlingen av eldste» sikter her tydeligvis til Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem, og som besto av overprestene, de skriftlærde og de eldste. Disse tre gruppene blir ofte nevnt sammen. – Mt 16:21; 27:41; Mr 8:31; 11:27; 14:43, 53; 15:1; Lu 9:22; 20:1; se studienote til Lu 22:66.

nasareeren: Se studienote til Mr 10:47.

de hørte ikke stemmen: Eller: «de forsto ikke stemmen». I Apg 9:3–9 beskriver Lukas hva Paulus opplevde på veien til Damaskus. Når man sammenligner disse to beretningene, får man et fullstendig bilde av det som skjedde. Som det blir forklart i studienoten til Apg 9:7, hørte de mennene som reiste sammen med Paulus, «lyden av en stemme», men de kunne tydeligvis ikke forstå det som ble sagt. De hørte derfor ikke stemmen på samme måte som Paulus gjorde. Dette stemmer overens med hvordan det greske ordet for «høre» blir brukt i Apg 22:7, der Paulus forklarer at han «hørte en stemme», det vil si at han hørte og forsto det som ble sagt. De som reiste sammen med Paulus, derimot, forsto ikke det budskapet som ble formidlet til Paulus, kanskje fordi stemmen var dempet eller fordreid på en eller annen måte. Det er tydeligvis i denne betydningen ‘de ikke hørte stemmen’. – Se også Mr 4:33; 1Kt 14:2, der det samme greske ordet for «høre» er gjengitt med «forstå».

bli seende igjen!: Bokstavelig: «se opp!» Det greske ordet har hovedbetydningen «å vende blikket oppover» (Mt 14:19; Lu 19:5), men det kan også sikte til det å kunne se for første gang (Joh 9:11, 15, 18) eller til det å få synet tilbake. – Mr 10:52; Lu 18:42; Apg 9:12.

vask dine synder bort ved å påkalle hans navn: Det er ikke selve dåpsvannet som vasker bort synder, men man vasker bort syndene ved å påkalle Jesu navn. Dette innebærer å tro på Jesus og la troen komme til uttrykk gjennom kristne gjerninger. – Apg 10:43; Jak 2:14, 18; se studienote til Ro 10:13.

kom jeg i transe: En drøftelse av det greske ordet ẹkstasis, som her er gjengitt med «transe», finnes i studienote til Apg 10:10. Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J^{14, 17, 22} i Tillegg C4) sier: «var Jehovas hånd over meg». En annen oversettelse (omtalt som J¹⁸) sier: «kledde (innhyllet) Jehovas ånd meg».

ditt vitne: Det greske ordet for «vitne», mạrtys, sikter til en som ser, eller er vitne til, en handling eller hendelse. Noen av de kristne i det første århundre kunne vitne om, eller bekrefte, historiske fakta som gjaldt Jesu liv, død og oppstandelse, fordi de hadde førstehånds kjennskap til dette. (Apg 1:21, 22; 10:40, 41) De som senere begynte å tro på Jesus, kunne vitne ved å fortelle om hvilken betydning hans liv, død og oppstandelse hadde. (Apg 22:15) I sin samtale med Jesus brukte Paulus ordet i denne betydningen da han kalte Stefanus «ditt vitne». Stefanus hadde modig vitnet om Jesus overfor Sanhedrinet. Han fikk også et spesielt syn og var den første som kunne vitne om at han hadde sett at Jesus var tilbake i himmelen og sto ved Guds høyre hånd, slik det var forutsagt i Sl 110:1. (Apg 7:55, 56) Kristne vitner møtte ofte motstand og ble noen ganger slått, fengslet og til og med drept, slik tilfellet var med Stefanus, Jakob og andre. På grunn av det kom det greske ordet mạrtys senere til å betegne en som vitner selv om det koster ham livet, det vil si en martyr, en som heller vil lide døden enn å fornekte sin tro. I denne betydningen ble Stefanus den første kristne martyr, som ble drept fordi han vitnet om Kristus. – Se studienote til Apg 1:8.

Kommandanten: Det greske ordet khilịarkhos (kiliark) betyr bokstavelig «leder for tusen», det vil si soldater. Det sikter til en romersk offiser som ble kalt tribun. (Se studienote til Joh 18:12.) Omkring år 56 evt. var det Claudius Lysias som var kommandanten for garnisonen i Jerusalem. (Apg 23:22, 26) Apostlenes gjerninger, kapitlene 21 til 24, forteller at det var han som reddet Paulus både fra den opphissede folkemengden og fra de opprørte medlemmene av Sanhedrinet, og at det var han som skrev et forklarende brev til stattholderen Feliks da Paulus i all hemmelighet ble ført til Cæsarea.

offiseren: Eller: «centurionen». En centurion hadde kommando over cirka 100 soldater i romerhæren.

en romersk borger: Dette er det andre av tre tilfeller der Bibelen forteller at Paulus brukte sine rettigheter som romersk borger. De romerske myndighetene blandet seg som regel lite opp i saker som angikk jødene. Men romerne ble engasjert i Paulus’ sak ikke bare fordi det oppsto opptøyer da han kom til templet, men også fordi han var romersk borger. Statsborgerskapet ga en person visse privilegier som ble anerkjent og respektert overalt i riket. Det var for eksempel ulovlig å binde eller slå en romer som ikke var domfelt, for det var bare slaver som man mente kunne behandles på den måten. – Les om de to andre tilfellene i studienoter til Apg 16:37; 25:11.

kjøpt disse borgerrettighetene: Eller: «kjøpt dette statsborgerskapet». Som denne beretningen viser, kunne man i visse tilfeller få romersk statsborgerskap ved å betale for det. Paulus fortalte Claudius Lysias at han var født med borgerrettighetene, noe som betyr at en av hans mannlige forfedre må ha fått statsborgerskap. Det fantes flere måter å bli romersk borger på. Keiseren kunne gi en form for statsborgerskap som belønning til en person eller til den frie befolkningen i en hel by eller et helt område. En slave kunne få et slikt statsborgerskap etter at han hadde kjøpt seg fri fra eller var blitt frigitt av en romersk borger. En veteran i hjelpetroppene som ble dimittert fra den romerske hæren, ble romersk borger. Statsborgerskap var også noe man kunne arve. Det er ikke sannsynlig at det bodde mange romerske borgere i Judea i det første århundre evt., for det var ikke før på 200-tallet at alle undersåtter i provinsene fikk romerske borgerrettigheter.