resonnerte: Paulus fortalte dem ikke bare om det gode budskap. Han forklarte det for dem og la fram beviser ut fra Skriftene, det vil si fra de inspirerte hebraiske skrifter. Han gjorde mer enn å lese fra Skriftene, for han resonnerte ut fra dem, og han tilpasset resonnementet til tilhørerne. Det greske verbet dialẹgomai er blitt definert som det «å delta i en dialog; å samtale; å drøfte» og rommer tanken om samspill med andre. Dette greske ordet er brukt også i Apg 17:17; 18:​4, 19; 19:​8, 9; 20:​7, 9.

beviste ved hjelp av henvisninger: Det greske ordet betyr bokstavelig «å stille ved siden av». Det er mulig at Paulus omhyggelig sammenlignet profetiene om Messias i De hebraiske skrifter med hendelser i Jesu liv og viste hvordan Jesus hadde oppfylt disse profetiene.

byens ledere: Eller: «byherskerne». Bokstavelig: «politarkene». Man finner ikke dette greske ordet (politạrkhes) i klassisk gresk litteratur. Men i Tessalonika-området og på andre steder i provinsen Makedonia er det blitt funnet innskrifter som inneholder denne tittelen, og noen av dem daterer seg fra det første århundre fvt. Disse funnene bekrefter beretningen i Apostlenes gjerninger og Lukas’ pålitelighet som historiker.

keiserens: Det var Claudius, som regjerte fra år 41 til 54 evt., som var romersk keiser på denne tiden. – Apg 11:28; 18:2; se studienote til Mt 22:17 og Ordforklaringer.

gransket: Eller: «studerte grundig». Det greske ordet anakrịno er blitt definert som «å sile; å dele opp; å sortere». Ordet brukes noen ganger i forbindelse med forhør og rettssaker. (Lu 23:14; Apg 4:9; 28:18; 1Kt 4:3) I denne sammenhengen formidler det derfor tanken om å foreta nøyaktige og grundige undersøkelser som i en rettsprosess. Jødene i Berøa studerte altså ikke på en overfladisk måte, men gikk grundig til verks for å få bekreftet at det som Paulus og Silas lærte dem ut fra Skriftene om Jesus som den lovte Messias, var sant.

torget: Torget (gresk: agorạ) i Aten var på nesten 50 mål og lå nordvest for Akropolis. Det var ikke bare et sted der man kunne kjøpe og selge, men var senteret for byens økonomiske, politiske og kulturelle liv. Atenerne elsket å samles der og delta i intellektuelle drøftelser.

de epikureiske ... filosofene: Tilhengere av den greske filosofen Epikur (341–270 fvt.). Deres filosofi dreide seg om at nytelse var det viktigste målet i livet. Epikureerne trodde at det fantes guder, men mente at gudene ikke var interessert i menneskene og verken ville belønne eller straffe dem, så det hadde ingen hensikt å be eller bære fram ofre. Epikureernes tankegang og handlinger var preget av fullstendig mangel på moralprinsipper. De oppfordret likevel til måtehold, for på den måten ville man slippe de negative følgene av overdreven nytelse. Og den eneste grunnen til at man burde søke kunnskap, var å bli kvitt religiøs frykt og overtro. Verken epikureerne eller stoikerne trodde på en oppstandelse. – Se studienoten til de stoiske filosofene i dette verset.

de stoiske filosofene: Stoisismen var en gresk filosofisk retning som lærte at lykken besto i å leve i harmoni med fornuften og naturen. En som etter disse filosofenes oppfatning virkelig var vis, stilte seg likegyldig til både smerte og nytelse. Stoikerne trodde at alt var en del av en upersonlig guddom, og at menneskesjelen kom fra den. Noen stoikere mente at sjelen til slutt kom til å bli tilintetgjort sammen med universet. Andre mente at sjelen til slutt ville bli absorbert av guddommen igjen. Verken stoikerne eller epikureerne trodde på en oppstandelse. – Se studienoten til de epikureiske ... filosofene i dette verset.

pratmakeren: Bokstavelig: «frøplukkeren; kornplukkeren». Det greske ordet som er brukt her (spermolọgos), ble brukt om en fugl som plukker opp frø. Overført ble ordet brukt i nedsettende betydning om en person som får tak i en matbit her og der ved å tigge eller ved å stjele. Det kunne også brukes om en inkompetent og enkel person som snapper opp og gjentar spredte opplysninger, en som plaprer i vei med intetsigende snakk. Disse lærde mennene sa i virkeligheten at Paulus var uvitende og snakket om ting han egentlig ikke hadde greie på.

Areopagos: Eller: «Ares-høyden». Ares var grekernes krigsgud. Areopagos lå nordvest for Akropolis og var det tradisjonelle møtestedet for Atens høyeste domstol. Betegnelsen «Areopagos» kan enten sikte til selve høyden eller til domstolen. (Apg 17:34) Noen bibelkommentatorer mener derfor at Paulus ble ført til denne høyden eller til et sted like ved for å bli forhørt, mens andre mener at han ble ført fram for domstolen et annet sted, kanskje på torget. Ettersom Ares svarer til romernes krigsgud Mars, er det noen bibeloversettelser som omtaler dette stedet som «Mars-høyden».

bodde: Eller: «var på besøk». Det greske ordet som er brukt her, epidemẹo, er blitt definert som «å oppholde seg på et sted som fremmed eller besøkende».

For en ukjent gud: De greske ordene Agnọstoi theoi var en del av en innskrift på et alter i Aten. Atenerne ga uttrykk for sin frykt for forskjellige guddommer ved å bygge mange templer og altere. De gikk så langt at de også reiste altere for abstrakte guddommer, som Berømmelse, Beskjedenhet, Energi, Overbevisning og Medlidenhet. Kanskje det var fordi atenerne var redde for å overse en gud og dermed falle i unåde hos denne guden at de hadde et alter viet til «en ukjent gud». Ved at atenerne hadde et slikt alter, innrømmet de at det fantes en Gud som de ikke kjente. Paulus tok på en dyktig måte utgangspunkt i dette alteret da han skulle forkynne for dem og fortelle dem om den sanne Gud – den Gud som til da hadde vært ukjent for dem.

verden: Det greske ordet kọsmos er nært knyttet til menneskeheten. Slik er det i verdslig gresk litteratur, og slik er det spesielt i Bibelen. (Se studienote til Joh 1:10.) Men noen ganger ble ordet brukt i verdslig gresk litteratur om universet og om skaperverket generelt. Det er mulig at Paulus, som prøvde å skape en felles plattform med sine greske tilhørere, brukte ordet i den betydningen her.

templer som er bygd med menneskehender: Det greske ordet kheiropoietos er også brukt i Apg 7:48 («bygd med menneskehender») og i He 9:11, 24 («laget med menneskehender»). I motsetning til den greske gudinnen Atene og de andre gudene som var avhengige av menneskelagde templer, helligdommer og altere for å bli æret, kan himmelens og jordens Suverene Herre ikke få plass i bokstavelige templer. (1Kg 8:27) Den sanne Gud er større enn noen av de avgudene man finner i menneskelagde templer. (Jes 40:18–26) Paulus kom kanskje med denne kommentaren fordi han så mange templer og helligdommer som var viet til forskjellige guddommer.

vi lever, beveger oss og er til: Noen mener at denne uttalelsen gjenspeiler en gresk retorisk stil som kalles trikolon, der tre parallelle ord blir brukt for å uttrykke en tanke. Slike skribenter som Platon, Sofokles og Aristoteles brukte denne teknikken. Andre mener at Paulus hentydet til et dikt av Epimenides, en kretisk dikter som levde på 500-tallet fvt.

noen av deres egne diktere: Det ser ut til at Paulus siterte fra diktet Fainomena av den stoiske dikteren Aratos da han brukte uttrykket «for vi er også hans barn». En lignende ordlyd finnes i andre greske skrifter, deriblant i Hymne til Zevs av den stoiske dikteren Kleanthes. Paulus siterte kanskje greske poeter fordi det ble forventet at velutdannede talere brukte klassiske sitater som en del av sin bevisføring.

den bebodde jord: Her er det greske ordet for «den bebodde jord» (oikoumẹne) brukt i vid betydning og sikter til jorden som menneskenes bosted. (Lu 4:5; Ro 10:18; Åp 12:9; 16:14) I det første århundre ble dette ordet også brukt om det vidstrakte Romerriket, som jødene var spredt rundt omkring i. – Apg 24:5.

en garanti: Eller: «et bevis». Bokstavelig: «tro». Det ser ut til at det greske ordet pịstis, som de fleste gangene er oversatt med «tro», i denne sammenhengen er brukt for å formidle tanken om et bevis som gir grunn til å ha fullstendig tillit til noe som er lovt.

som var dommer ved Areopagos-domstolen: Eller: «en areopagitt». Det vil si et medlem av Areopagos-domstolen. – Se studienote til Apg 17:19.