4. Mosebok 19:1–22
19 Jehova talte igjen til Moses og Aron. Han sa:
2 «Dette er en forskrift i den loven som Jehova har gitt befaling om: ‘Si til israelittene at de skal skaffe deg en feilfri rød ku, en ku som det ikke er noe galt med,+ og som det ikke har vært noe åk på.
3 Dere skal gi den til presten Eleạsar, og han skal ta den med utenfor leiren, og den skal slaktes foran ham.
4 Så skal presten Eleạsar ta noe av blodet fra den på fingeren og stenke blodet sju ganger mot forsiden av møteteltet.+
5 Kua skal deretter brennes for øynene på ham. Huden, kjøttet, blodet og tarminnholdet skal brennes.+
6 Og presten skal ta sedertre, isop*+ og skarlagenrødt materiale og kaste det inn i ilden der kua brennes.
7 Presten skal så vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og deretter kan han komme inn i leiren. Men han er uren helt til kvelden.
8 Den som brente kua, skal vaske klærne sine i vann og bade kroppen i vann. Han er uren helt til kvelden.
9 En mann som er ren, skal samle opp asken etter kua+ og legge den utenfor leiren på et rent sted. Den skal oppbevares av Israels menighet og brukes til å lage renselsesvann.+ Det er et syndoffer.
10 Den som samler opp asken etter kua, skal vaske klærne sine og være uren helt til kvelden.
Dette skal være en varig forskrift for israelittene og for utlendingene som bor blant dem.+
11 Den som rører ved en død person,* skal være uren i sju dager.+
12 Han skal rense seg med renselsesvannet* den tredje dagen, og den sjuende dagen er han ren. Men hvis han ikke renser seg den tredje dagen, er han ikke ren den sjuende dagen.
13 Den som rører ved liket av en død person* og ikke renser seg, har gjort Jehovas tabernakel urent,+ og den personen skal utryddes fra Israel.+ Fordi renselsesvannet+ ikke er blitt stenket på ham, forblir han uren. Hans urenhet fortsetter å henge ved ham.
14 Dette er den loven som gjelder når et menneske dør i et telt: Alle som kommer inn i teltet, og alle som allerede var i teltet, skal være urene i sju dager.
15 Hvert åpent kar som det ikke er bundet fast noe lokk på, er urent.+
16 En som er ute på marken og rører ved en som er drept med sverd eller har dødd på en annen måte, eller ved en menneskeknokkel eller ved et gravsted, skal være uren i sju dager.+
17 For å rense den urene skal de ta noe av asken etter det syndofferet som ble brent, og legge den i et kar og helle friskt vann over.
18 Så skal en mann som er ren,+ ta isop+ og dyppe i vannet. Han skal stenke det på teltet, på alle karene, på de personene som var der, og også på den som har rørt ved en knokkel, ved en drept person eller et annet lik eller ved et gravsted.
19 Den tredje og den sjuende dagen skal den som er ren, stenke vannet på den som er uren, og han skal rense ham for synd den sjuende dagen.+ Så skal han vaske klærne sine og bade i vann, og om kvelden er han ren.
20 Men den som er uren og ikke renser seg, den personen skal utryddes fra menigheten,+ for han har gjort Jehovas helligdom uren. Fordi renselsesvannet ikke er blitt stenket på ham, er han uren.
21 Dette skal være en varig forskrift for dem: Den som stenker renselsesvannet,+ skal vaske klærne sine, og den som rører ved renselsesvannet, skal være uren helt til kvelden.
22 Alt som den urene rører ved, blir urent, og den som rører ved det, skal være uren helt til kvelden.’»+
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «liket av en menneskesjel». Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «det».
^ El.: «ved et lik, ved sjelen til et menneske som har dødd». Se Ordforklaringer.