4. Mosebok 15:1–41
15 Jehova sa videre til Moses:
2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet som jeg gir dere, det som dere skal bo i,+
3 og dere kommer med et ildoffer til Jehova av storfeet eller av småfeet for å frambringe en behagelig* duft for Jehova+ – enten det er et brennoffer+ eller et slaktoffer for å oppfylle et spesielt løfte, eller det er en frivillig offergave+ under en av høytidene deres+ –
4 da skal den som bærer fram offergaven, også bære fram et kornoffer til Jehova, en tiendedels efa* fint mel+ blandet med en fjerdedels hin* olje.
5 Sammen med brennofferet+ eller slaktofferet skal du også gi vin som et drikkoffer, en fjerdedels hin for hvert værlam.
6 Sammen med en vær skal du gi et kornoffer av to tiendedels efa fint mel blandet med en tredjedels hin olje.
7 Og du skal bære fram en tredjedels hin vin som et drikkoffer, som en behagelig duft for Jehova.
8 Men hvis du ofrer en ung okse som et brennoffer+ eller som et slaktoffer for å oppfylle et spesielt løfte+ eller som et fellesskapsoffer til Jehova,+
9 skal du sammen med oksen bære fram et kornoffer+ av tre tiendedels efa fint mel blandet med en halv hin olje.
10 Du skal også bære fram en halv hin vin som et drikkoffer,+ som et ildoffer med en behagelig duft for Jehova.
11 Slik skal det gjøres for hver okse, vær og geit og hvert værlam.
12 Uansett hvor mange dyr dere ofrer, skal dere gjøre dette for hvert enkelt dyr.
13 Alle innfødte israelitter skal gå fram på denne måten når de bærer fram ildofre til en behagelig duft for Jehova.
14 Hvis en utlending som oppholder seg blant dere, eller som har bodd blant dere i flere generasjoner, også vil bære fram et ildoffer med en behagelig duft for Jehova, skal han gjøre det på samme måte som dere.+
15 En og samme forskrift skal gjelde for dere som tilhører menigheten, og for utlendingene som bor blant dere. Det skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon. De fastboende utlendingene skal være likestilt med dere framfor Jehova.+
16 Samme lov og rett* skal gjelde for dere og for utlendingene som bor blant dere.’»
17 Jehova sa videre til Moses:
18 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet jeg fører dere til,
19 og dere spiser av brødet* i landet,+ skal dere gi et bidrag til Jehova.
20 Av det første grovmalte melet skal dere gi ringformede brød som bidrag.+ Dere skal gi det på samme måte som dere gir bidraget fra treskeplassen.
21 Dere skal gi noe av det første grovmalte melet som bidrag til Jehova i generasjon etter generasjon.
22 Hvis dere begår en feil og ikke holder alle disse budene som Jehova har talt om til Moses
23 – alt det Jehova har befalt dere gjennom Moses, det som har vært gyldig fra den dagen Jehova ga befalingen, og som gjelder framover for dere i generasjon etter generasjon –
24 og det ble gjort uten at det var med vilje, og uten at menigheten visste om det, da skal hele menigheten ofre en ung okse som et brennoffer med en behagelig duft for Jehova. Sammen med det skal de ofre det tilhørende kornofferet og drikkofferet på vanlig måte,+ og også en ung geit som et syndoffer.+
25 Presten skal gjøre soning for hele menigheten av israelitter, og det skal bli tilgitt dem.+ For det ble gjort uten at det var med vilje, og som offergave har de ført fram et ildoffer til Jehova og et syndoffer framfor Jehova for sin feil.
26 Det skal bli tilgitt hele menigheten av israelitter og utlendingene som bor blant dem, for det var en feil fra hele folkets side.
27 Hvis en person synder uten at det er med vilje, skal han føre fram en årsgammel hunngeit som et syndoffer.+
28 Og presten skal gjøre soning for den som begikk en feil og syndet uten å ville det framfor Jehova. Det skal bli gjort soning, og han skal bli tilgitt.+
29 For de innfødte israelittene og utlendingene som bor blant dem, er det en og samme lov som gjelder når noen synder uten å ville det.+
30 Men den som synder med overlegg,+ håner Jehova og skal utryddes fra sitt folk, enten han er født i landet eller er en fastboende utlending.
31 Fordi han har foraktet Jehovas ord og brutt hans bud, skal han utryddes.+ Han må ta konsekvensene av sin synd.’»+
32 Mens israelittene var i ødemarken, kom de over en mann som samlet ved på sabbatsdagen.+
33 De som hadde funnet ham mens han samlet ved, tok ham med til Moses og Aron og hele menigheten.
34 De satte ham i forvaring,+ for det var ikke blitt sagt nøyaktig hva som skulle gjøres med ham.
35 Jehova sa til Moses: «Mannen skal dø,+ og hele menigheten skal steine ham utenfor leiren.»+
36 Hele menigheten førte ham da utenfor leiren og steinet ham så han døde, slik Jehova hadde befalt Moses.
37 Så sa Jehova til Moses:
38 «Tal til israelittene og si til dem at de i generasjon etter generasjon skal lage seg frynser på kanten av klærne sine og sette en blå snor over frynsekanten.+
39 ‘Dere skal ha denne frynsekanten for at dere skal se den og huske alle Jehovas bud og holde dem.+ Dere må ikke følge deres egne hjerter og øyne, som får dere til å drive åndelig prostitusjon.+
40 Dette skal hjelpe dere til å huske alle mine bud og holde dem og være hellige for deres Gud.+
41 Jeg er Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt for å vise at jeg er deres Gud.+ Jeg er Jehova deres Gud.’»+
Fotnoter
^ El.: «formildende; beroligende».
^ En tiendedels efa tilsvarte 2,2 liter. Se Tillegg B14.
^ En hin tilsvarte 3,67 liter. Se Tillegg B14.
^ El.: «rettslige avgjørelse».
^ El.: «maten».