jeg sender brødrene: Se studienote til 1Kt 16:3.

ikke som noe dere er blitt presset til å gi: Det greske ordet som her er gjengitt med «noe dere er blitt presset til å gi», blir vanligvis oversatt med «grådighet». (Lu 12:15; Ro 1:29; Ef 4:19; 5:3; Kol 3:5) Det greske uttrykket viser altså at Paulus og medarbeiderne hans ikke foretok en innsamling med et urett motiv, av grådighet. Paulus tvang ikke de kristne i Korint til å gi bidrag til nødhjelpsarbeidet. Han ga dem ingen grunn til å føle at noen hadde utnyttet dem eller presset dem for penger. Gaven skulle være frivillig og være motivert av gavmildhet og glede. – 2Kt 9:7.

den som sår rikelig, skal også høste rikelig: Å så «rikelig» innebar å så en overflod av materielle gaver som ble til nytte for andre. Paulus oppmuntrer de kristne i Korint til å så rikelig, til å vise gavmildhet i forbindelse med nødhjelpen til brødrene og søstrene i Jerusalem. (Ro 15:26; 2Kt 8:4; 9:1, 7) De kristne der hadde tydeligvis gjennomgått mange vanskeligheter. De hadde kanskje mistet mange av eiendelene sine på grunn av forfølgelse fra jødene. (1Te 2:14) Paulus sier at de kristne i Korint også skulle «høste rikelig» – de skulle få slike velsignelser som Guds ufortjente godhet og velvilje, og de kunne være sikre på at de selv ville bli sørget for materielt sett. (2Kt 9:8, 10) Alle brødrene og søstrene ville gi Gud ære og takke ham, enten for det privilegiet å få gi eller for den hjelpen de fikk. – 2Kt 9:11–14.

har bestemt seg for i sitt hjerte: Da Paulus drøftet hjelpearbeidet for de nødstilte kristne i Judea, var han sikker på at de kristne i Korint ønsket å bidra. (2Kt 8:4, 6, 10; 9:1, 2) Nå måtte korinterne vise sin villighet og iver i handling. (2Kt 9:3–5) Paulus ønsket ikke å presse dem, for en person er ikke «en glad giver» hvis han eller hun blir tvunget til å gi. Paulus hadde tillit til at de allerede hadde bestemt seg for å gi. Det greske ordet som er gjengitt med «bestemt seg for» i dette verset, rommer tanken om å bestemme seg for noe på forhånd. Paulus peker altså på at en sann kristen gir bidrag etter at han på forhånd har tenkt over hvilke behov trosfellene hans har, og hvordan han kan være med på å dekke disse behovene.

motvillig: Det greske uttrykket som er gjengitt med «motvillig», betyr bokstavelig «av tristhet (sorg)».

under tvang: Det greske uttrykket for «under tvang» betyr «av nødvendighet» eller «under press». Man blir ikke virkelig lykkelig av å gi hvis man føler at man er nødt til å gi, eller blir presset til det. Paulus viser altså at det skulle være helt frivillig å gi bidrag i den første kristne menighet. – Se også 5Mo 15:10.

for Gud elsker en glad giver: Gud gleder seg over en kristen som gir med et rett motiv for å støtte den sanne tilbedelse eller for å hjelpe trosfeller. «En glad giver» er virkelig lykkelig fordi han eller hun kan gi et bidrag. Opp gjennom historien har Guds tjenere følt glede når de har gitt av seg selv og sine midler for å støtte tilbedelsen av Jehova. Et eksempel er israelittene på Moses’ tid, som gledet seg over å støtte byggingen av tabernaklet. De som hadde «et villig hjerte», ga gull, sølv, trematerialer, lin og andre ting som et frivillig «bidrag til Jehova». (2Mo 35:4–35; 36:4–7) Noen hundre år senere ga kong David og andre, deriblant folkets fyrster og førere, sjenerøse bidrag til Jehovas tempel, som skulle bygges av Davids sønn Salomo.– 1Kr 29:3–9.

har delt ut vidt og bredt: Her hvor Paulus drøfter det å gi hjelp til trosfeller som har det vanskelig, siterer han Sl 112:9 (111:9, LXX) fra den greske oversettelsen Septuaginta, der det greske ordet som her er gjengitt med «delt ut vidt og bredt», er brukt som gjengivelse av det tilsvarende hebraiske ordet. Både det greske og det hebraiske ordet betyr bokstavelig «å spre». I denne sammenhengen blir uttrykket brukt i overført betydning og overbringer tanken om det å gi eller dele ut gavmildt eller rikelig. Det kan derfor også oversettes med «har delt ut gavmildt». En som virkelig er gavmild, er ikke redd for å bli fattig fordi han gir sjenerøst, kanskje noen ganger mer enn han egentlig har råd til. – 2Kt 9:8, 10.

Hans rettferdighet: Paulus fortsetter å sitere fra De hebraiske skrifter. (Se studienote til har delt ut vidt og bredt i dette verset.) Den som gjør gode gjerninger, for eksempel gir gavmildt til de fattige, viser at han har egenskapen «rettferdighet». En som lever i harmoni med Guds vilje og rettferdige normer i stedet for sine egne, har håp om å få gjøre det for evig. – Se også Mt 6:1, 2, 33.

offentlige tjenesten: Paulus bruker dette uttrykket om det nødhjelpsarbeidet som ble utført for å «dekke de helliges behov i rikt mål», det vil si behovene til de jødekristne i Jerusalem og Judea. Dette arbeidet, eller denne tjenesten, var virkelig til stor hjelp for trosfeller. Det greske ordet leitourgịa, som er brukt her, og de beslektede ordene leitourgẹo (å utføre offentlig tjeneste) og leitourgọs (offentlig tjener, eller arbeider) ble brukt av grekerne og romerne i gammel tid om arbeid eller tjeneste som ble utført for staten eller for sivile myndigheter, og som ble gjort til beste for samfunnet. I De kristne greske skrifter brukes disse uttrykkene ofte i forbindelse med tempeltjenesten og den kristne tjeneste. Les mer om denne bruken av ordene i studienoter til Lu 1:23; Apg 13:2; Ro 13:6; 15:16.

den nødhjelpen dere gir: Eller: «den hjelpetjenesten dere utfører». Ordet «nødhjelpen» er oversatt fra det greske ordet som vanligvis blir gjengitt med «tjeneste». Det viser at det å gi hjelp til nødstilte trosfeller er en viktig side ved den kristne tjeneste, ja, det utgjør «hellig tjeneste». – Ro 12:1, 7; se studienoter til Apg 11:29; Ro 15:31; 2Kt 8:4.

bidrag: Det greske ordet koinonịa overbringer tanken om å dele med andre, og betydningen varierer, avhengig av sammenhengen. (Se studienoter til Apg 2:42; 1Kt 1:9.) Her sikter det til det å gi fordi man er motivert av en følelse av fellesskap. Det samme ordet er brukt på lignende måte i He 13:16: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for slike ofre er til glede for Gud.»