17  Filisterne+ samlet hærene* sine til krig. De samlet seg i Sokoh,+ som tilhører Juda, og de slo leir mellom Sokoh og Asẹka,+ i Efes-Dammim.+ ²  Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Elah-dalen,*+ og de stilte seg opp i kampformasjon for å møte filisterne. ³  Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden, slik at dalen var mellom dem. ⁴  Så kom det en krigerkjempe ut fra filisternes leir. Han het Gọliat+ og var fra Gat,+ og han var seks alen og et fingerspann høy.* ⁵  Han hadde en kobberhjelm på hodet, og han hadde på seg en panserskjorte med overlappende skjell. Panserskjorten var av kobber+ og veide 5000 sekel.* ⁶  Han hadde leggbeskyttere av kobber og et kastespyd+ av kobber hengende på ryggen. ⁷  Treskaftet på spydet hans var som en vevbom,+ og spydspissen var av jern og veide 600 sekel.* Skjoldbæreren hans gikk foran ham. ⁸  Gọliat stilte seg opp og ropte til Israels frontlinje:+ «Hvorfor har dere kommet ut og stilt dere opp i kampformasjon? Er ikke jeg filisternes beste kriger, og er ikke dere tjenerne til Saul? Velg dere en mann, og la ham komme ned til meg. ⁹  Hvis han klarer å kjempe mot meg og slå meg i hjel, skal vi bli tjenerne deres. Men hvis jeg vinner over ham og slår ham i hjel, skal dere bli tjenerne våre.» ¹⁰  Filisteren sa videre: «I dag håner* jeg Israels frontlinje.+ Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre!» ¹¹  Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de skremt og fryktelig redde. ¹²  David var sønn av efratitten+ Isai fra Betlehem+ i Juda. Isai+ hadde åtte sønner,+ og på Sauls tid var han allerede en gammel mann. ¹³  Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen.+ Navnene på de tre sønnene som dro i krigen, var Ẹliab,+ den førstefødte, Abinạdab,+ den andre, og Sjammah,+ den tredje. ¹⁴  David var den yngste,+ og de tre eldste fulgte Saul. ¹⁵  David dro fram og tilbake fra Saul for å gjete farens sauer+ i Betlehem. ¹⁶  Hver morgen og hver kveld i 40 dager kom filisteren fram og stilte seg opp. ¹⁷  Så sa Isai til sin sønn David: «Ta med deg denne efaen* med ristet korn og disse ti brødene, og skynd deg til brødrene dine i leiren med det. ¹⁸  Og ta med disse ti ostestykkene* til føreren for de tusen. Du må også se om det går bra med brødrene dine, og ta med tilbake et eller annet tegn på at de lever.» ¹⁹  De var sammen med Saul og alle de andre av Israels menn i Elah-dalen*+ og kjempet mot filisterne.+ ²⁰  David sto tidlig opp neste morgen og satte noen til å passe sauene. Så pakket han sakene og gikk av sted, slik Isai hadde gitt ham beskjed om. Da han kom til leiren, var hæren på vei ut for å stille seg opp i kampformasjon, og de satte i et krigsrop. ²¹  Israel og filisterne stilte seg opp så den ene frontlinjen sto midt imot den andre. ²²  David la straks sakene sine hos ham som voktet oppakningen, og løp bort til frontlinjen. Da han kom dit, spurte han om det sto bra til med brødrene.+ ²³  Mens han snakket med dem, kom krigerkjempen Gọliat,+ filisteren fra Gat. Han kom ut fra filisternes frontlinje og sa det samme som tidligere,+ og David hørte det. ²⁴  Da Israels menn fikk se mannen, flyktet de for ham alle sammen, for de var svært redde.+ ²⁵  Israels menn sa: «Har dere sett den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne* Israel.+ Kongen vil gi den mannen som slår ham i hjel, stor rikdom, han vil gi ham sin egen datter,+ og han vil frita hans fars hus for forpliktelser i Israel.» ²⁶  David spurte de mennene som sto i nærheten: «Hva skal han få, den mannen som slår den filisteren der i hjel og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, som våger å håne* den levende Guds frontlinje?»+ ²⁷  Da gjentok folket det som var blitt sagt, og sa: «Dette er det den mannen som slår ham i hjel, skal få.» ²⁸  Da Davids eldste bror, Ẹliab,+ hørte at David snakket med mennene, ble han sint på ham og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og til hvem overlot du de få sauene i ødemarken?+ Jeg kjenner de dårlige hensiktene dine og vet hvor frekk* du er. Du har kommet ned bare for å se på kampen.» ²⁹  Da sa David: «Hva har jeg gjort nå? Jeg stilte jo bare et spørsmål!» ³⁰  Så snudde han seg og spurte en annen om det samme,+ og folket ga ham det samme svaret som tidligere.+ ³¹  Noen hørte det David sa, og fortalte det til Saul. Da sendte Saul bud etter ham. ³²  David sa til Saul: «Ingen må miste motet* på grunn av ham. Jeg, din tjener, skal gå og kjempe mot denne filisteren.»+ ³³  Men Saul sa til David: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt,+ og han har vært kriger helt siden han var ung.» ³⁴  David sa da til Saul: «Din tjener har vært gjeter for sin fars småfe. En gang kom det en løve,+ en annen gang en bjørn, og tok en sau fra flokken. ³⁵  Jeg løp etter den og slo den ned og reddet sauen fra gapet på den. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i pelsen* og slo den ned og drepte den. ³⁶  Din tjener slo i hjel både løven og bjørnen, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, for han har hånt* den levende Guds frontlinje.»+ ³⁷  Så tilføyde David: «Jehova, som reddet meg ut av klørne på løven og bjørnen, han skal redde meg fra denne filisteren.»+ Da sa Saul til David: «Gå, og måtte Jehova være med deg.» ³⁸  Saul kledde nå David i sine egne klær. Han satte en kobberhjelm på hodet hans og tok på ham en panserskjorte. ³⁹  Så spente David sverdet hans på seg utenpå klærne og prøvde å gå, men klarte det ikke, for han var ikke vant til rustningen. David sa til Saul: «Jeg klarer ikke å gå i dette her, for jeg er ikke vant til det.» David tok derfor rustningen av seg. ⁴⁰  Han tok staven i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra elveleiet og la dem i lommen på gjetervesken sin. Med slyngen+ i hånden begynte han så å gå fram mot filisteren. ⁴¹  Filisteren kom nærmere og nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham. ⁴²  Da filisteren fikk se David, lo han hånlig av ham. Han var jo bare en gutt, rødkinnet og vakker.+ ⁴³  Filisteren sa til David: «Er jeg en hund,+ siden du kommer mot meg med en kjepp?» Så forbannet han David ved sine guder. ⁴⁴  Filisteren sa til David: «Bare kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til dyrene på marken.» ⁴⁵  David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd,+ men jeg kommer mot deg i hærstyrkenes Jehovas navn,+ han som er Gud for Israels frontlinje, han som du har hånt.*+ ⁴⁶  I dag skal Jehova overgi deg i min hånd,+ og jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og i dag skal jeg gi likene fra filisternes leir til himmelens fugler og til de ville dyrene på jorden. Da skal folk på hele jorden innse at Israel har en Gud.+ ⁴⁷  Og alle som er samlet her,* skal forstå at det ikke er ved sverd eller spyd Jehova redder oss.+ For kampen tilhører Jehova,+ og han skal gi dere i vår hånd.»+ ⁴⁸  Da filisteren begynte å gå framover for å møte David, løp David raskt mot frontlinjen for å møte filisteren. ⁴⁹  David stakk hånden ned i vesken, tok opp en stein og slynget den ut. Han traff filisteren i pannen, og steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.+ ⁵⁰  Slik vant David over filisteren ved hjelp av slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om han ikke hadde noe sverd i hånden.+ ⁵¹  David løp fram og stilte seg over ham. Så tok han tak i filisterens sverd+ og dro det ut av sliren og hogg hodet av ham for å forsikre seg om at han var død. Da filisterne så at den sterke krigeren deres var død, flyktet de.+ ⁵²  Israels og Judas menn stormet fram med høye rop. De forfulgte filisterne helt fra dalen+ til portene i Ekron+ og drepte mange av dem. Det lå døde filistere langs veien fra Sjaarạjim+ helt til Gat og Ekron. ⁵³  Etter at israelittene hadde kommet tilbake fra den intense jakten på filisterne, plyndret de leiren deres. ⁵⁴  Så tok David filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt eget telt.+ ⁵⁵  Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til hærføreren Abner:+ «Hvem er denne gutten sønn av,+ Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, det vet jeg ikke!» ⁵⁶  Kongen sa: «Finn ut hvem den unge mannen er sønn av.» ⁵⁷  Så snart David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham fram for Saul, og han hadde filisterens hode+ i hånden. ⁵⁸  Saul spurte ham: «Hvem er du sønn av, gutt?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai+ fra Betlehem.»+