1. Mosebok 39:1–23
39 Josef ble ført ned til Egypt,+ og en egypter som het Pọtifar,+ en hoffmann hos farao og sjef for vaktstyrken, kjøpte ham av de ismaelittene+ som hadde tatt ham med dit.
2 Men Jehova var med Josef.+ Han ble derfor framgangsrik, og han ble satt over sin egyptiske herres hus.
3 Og hans herre så at Jehova var med ham, og at Jehova lot alt han gjorde, lykkes.
4 Pọtifar var svært fornøyd med Josef og gjorde ham til sin personlige tjener. Han satte ham over sitt hus og ga ham ansvaret for alt han eide.
5 Fra da av velsignet Jehova egypterens hus på grunn av Josef, og Jehovas velsignelse hvilte over alt det han hadde i huset og på marken.+
6 Etter hvert lot han Josef ta hånd om alt han eide, og selv trengte han ikke å tenke på noe annet enn den maten han spiste. Og Josef ble en velbygd og flott mann.
7 Etter dette begynte hans herres kone å kaste lengselsfulle blikk etter Josef og si: «Ligg med meg.»
8 Men han ville ikke, og han sa til henne: «Min herre bekymrer seg ikke om noe av det som er hos meg i huset, og han har gitt meg ansvaret for alt han eier.
9 Det er ingen i dette huset som er større enn meg, og han har ikke nektet meg noe som helst bortsett fra deg, siden du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre noe så ondt og i virkeligheten synde mot Gud?»+
10 Dag etter dag prøvde hun å overtale Josef, men han nektet å ligge med henne og å være sammen med henne.
11 Men en dag han gikk inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, var ingen av hustjenerne inne.
12 Da grep hun tak i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli igjen i hånden hennes og flyktet ut.
13 Da hun så at hun sto igjen med kappen i hånden, og at han hadde flyktet ut,
14 ropte hun på hustjenerne og sa: «Denne hebreeren som mannen min har ført til oss, har bestemt seg for å gjøre oss til latter. Han kom til meg for å ligge med meg, men jeg ropte av full hals.
15 Og så snart han hørte at jeg begynte å skrike, lot han kappen sin ligge igjen ved siden av meg og flyktet ut.»
16 Så lot hun kappen hans ligge ved siden av seg til hans herre kom hjem.
17 Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske tjeneren som du førte til oss, kom til meg for å gjøre meg til latter.
18 Men så snart jeg begynte å skrike, lot han kappen sin ligge igjen ved siden av meg og flyktet ut.»
19 Da Pọtifar hørte sin kone fortelle: «Dette er det tjeneren din gjorde mot meg», ble han rasende.
20 Han tok Josef og satte ham i fengselet, det stedet der kongens fanger ble holdt i arrest, og han ble værende der i fengselet.+
21 Men Jehova fortsatte å være med Josef og vise ham lojal kjærlighet, og han sørget for at fengselssjefen var vennlig innstilt til ham.+
22 Fengselssjefen ga derfor Josef ansvaret for alle fangene i fengselet, og det var Josef som førte tilsyn med alt arbeidet som ble gjort der.+
23 Fengselssjefen inspiserte ikke noe som helst av det Josef tok hånd om, for Jehova var med Josef, og Jehova lot alt han gjorde, lykkes.+