Salmene 71:1–24

  • Eldre menneskers tillit

    • Tillit til Gud fra ungdommen av (5)

    • «Når kreftene svikter» (9)

    • ‘Gud har lært meg opp fra jeg var ung’ (17)

71  Hos deg, Jehova, har jeg søkt tilflukt. Måtte jeg aldri bli til skamme.+  2  Utfri meg og redd meg i din rettferdighet. Vend ditt øre til meg* og frels meg.+  3  Vær en klippefestning for meg,en som jeg alltid kan gå inn i. Gi befaling om at jeg skal reddes,for du er min klippe og min borg.+  4  Min Gud, redd meg fra den ondes hånd,+fra grepet til den som er urettferdig og undertrykker andre.  5  For du er mitt håp, Suverene Herre Jehova. Jeg har stolt på deg* helt fra jeg var ung.+  6  Jeg har støttet meg til deg fra jeg ble født. Det var du som tok meg ut av mors liv.+ Jeg lovpriser deg hele tiden.  7  I manges øyne er jeg blitt som et mirakel,men du er min sterke tilflukt.  8  Min munn er fylt med lovprisning av deg,+dagen lang forteller jeg om din herlighet.  9  Kast meg ikke bort i alderdommen,+forlat meg ikke når kreftene svikter.+ 10  Mine fiender snakker om meg,og de som vil ta livet av meg, legger onde planer.+ 11  De sier: «Gud har forlatt ham. Sett etter ham og grip ham, for det er ingen som vil redde ham.»+ 12  Gud, hold deg ikke langt borte fra meg. Min Gud, skynd deg og hjelp meg.+ 13  Måtte de som motarbeider meg,bli til skamme og forsvinne.+ Måtte de som vil skade meg,bli dekket av skam og ydmykelse.+ 14  Men jeg skal fortsette å vente,jeg vil lovprise deg enda mer enn før. 15  Min munn skal fortelle om din rettferdighet,+dagen lang skal jeg snakke om din frelse,enda du har gjort mye mer enn jeg kan forstå.*+ 16  Jeg skal komme og fortelle om dine mektige gjerninger,Suverene Herre Jehova. Jeg vil snakke om din rettferdighet, bare din. 17  Gud, du har lært meg opp helt fra jeg var ung,+og fremdeles forkynner jeg om dine enestående gjerninger.+ 18  Forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret.+ La meg fortelle om din kraft* til neste generasjon,og om din makt til alle som skal komme.+ 19  Din rettferdighet, Gud, når opp til det høye.+ Du har gjort store ting. Gud, hvem er som deg?+ 20  Du har latt meg oppleve mange sorger og ulykker,+men vekk meg til live igjen. Før meg opp fra jordens dyp.*+ 21  Måtte du gjøre min verdighet større. Omgi meg med din beskyttelse og gi meg trøst. 22  Da skal jeg lovprise deg med strengespillpå grunn av din trofasthet, min Gud.+ Jeg vil lovsynge deg med harpespill,du Israels Hellige. 23  Mine lepper skal rope av glede når jeg synger lovsanger for deg,+for du har reddet livet mitt.*+ 24  Min tunge skal snakke om* din rettferdighet dagen lang,+for de som ønsker å ødelegge meg, skal bli ydmyket og vanæret.+

Fotnoter

El.: «Bøy deg ned og lytt til meg».
El.: «Du har vært min tillit».
El.: «regne opp».
Bokst.: «arm».
El.: «vanndyp».
El.: «løskjøpt min sjel».
El.: «Jeg skal meditere over».