Romerne 7:1–25
7 Vet dere ikke, brødre, (jeg skriver jo til slike som kjenner lov) at Loven bare er herre over et menneske så lenge det lever?
2 En gift kvinne er for eksempel ved lov bundet til mannen sin så lenge han lever. Men hvis han dør, er hun løst fra sin manns lov.+
3 Derfor vil hun bli regnet som utro* hvis hun blir en annen manns kone mens mannen hennes lever.+ Men hvis mannen hennes dør, er hun fri fra hans lov, og da er hun ikke utro* hvis hun blir en annen manns kone.+
4 Slik er det også med dere, mine brødre. På grunn av Kristi offer* døde dere når det gjelder Loven. Derfor kan dere tilhøre en annen,+ nemlig ham som ble oppreist fra døden,+ slik at vi kan bære frukt for Gud.+
5 Da vi fulgte våre fysiske lyster, var de syndige lidenskapene som Loven gjorde synlige,* virksomme i kroppen vår,* slik at vi bar frukt som førte til døden.+
6 Men nå er vi blitt løst fra Loven+ fordi vi døde fra det som holdt oss bundet. Derfor kan vi være slaver på en ny måte, ved ånden,+ og ikke på den gamle måten, ved den skriftlige lovsamlingen.+
7 Hva skal vi da si? Er Loven synd?* Absolutt ikke! Jeg ville ikke ha visst hva synd er, hvis det ikke hadde vært for Loven.+ Jeg ville for eksempel ikke ha visst hva begjær er, hvis ikke Loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»+
8 Men ved hjelp av budet fikk synden anledning til å vekke all slags begjær i meg, for uten lov var synden død.+
9 Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, ble synden levende, og jeg døde.+
10 Jeg oppdaget at det budet som skulle føre til liv,+ førte til død.
11 For synden, som fikk en anledning ved hjelp av budet, villedet meg og drepte meg ved det.
12 Altså er Loven i seg selv hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.+
13 Vil det si at noe som er godt, førte til min død? Absolutt ikke! Nei, det var synden som gjorde det. Den brukte noe som er godt, til å føre meg i døden,+ og slik skulle det bli vist hvordan synden er. Ved hjelp av budet kunne synden bli enda mer syndig.+
14 For vi vet at Loven er åndelig, men jeg er et fysisk menneske, solgt til å være underlagt synden.+
15 Jeg forstår nemlig ikke hvorfor jeg gjør det jeg gjør. For jeg gjør ikke det jeg gjerne vil, men det jeg hater.
16 Jeg gjør det jeg ikke vil – likevel er jeg enig i at Loven er god.
17 Det er altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.+
18 For jeg vet at i meg, det vil si i min ufullkomne kropp, bor det ikke noe godt. Jeg vil gjerne gjøre det som er rett, men klarer ikke å gjennomføre det.+
19 Jeg gjør ikke det gode som jeg gjerne vil. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Når jeg nå gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg ser altså at jeg er underlagt denne loven: Jeg vil gjerne gjøre det som er rett, men har en tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt.+
22 I mitt indre*+ gleder jeg meg virkelig over Guds lov,
23 men i min kropp* ser jeg en annen lov. Den fører krig mot loven i mitt sinn+ og tar meg til fange under syndens lov,+ som er i min kropp.*
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra den kroppen som er i ferd med å dø på en slik måte?
25 Jeg takker Gud, som redder meg gjennom Jesus Kristus, vår Herre! Med mitt sinn er jeg altså slave for Guds lov, men med min kropp er jeg slave for syndens lov.+
Fotnoter
^ El.: «en ekteskapsbryter».
^ El.: «en ekteskapsbryter».
^ Bokst.: «kropp».
^ El.: «vakte til live».
^ Bokst.: «lemmene våre».
^ El.: «mangelfull».
^ Bokst.: «indre menneske».
^ Bokst.: «mine lemmer».
^ Bokst.: «mine lemmer».
