4. Mosebok 10:1–36

  • Sølvtrompetene (1–10)

  • Leiren bryter opp fra Sinai (11–13)

  • Gruppenes rekkefølge (14–28)

  • Hobab bedt om å vise vei for Israel (29–34)

  • Moses’ bønn hver gang leiren brøt opp (35, 36)

10  Jehova sa så til Moses:  «Lag deg to trompeter.+ Du skal lage dem av hamret sølv og bruke dem til å kalle sammen menigheten og til å få leirene til å bryte opp.  Når det blåses i begge to, skal hele menigheten samle seg foran deg ved inngangen til møteteltet.+  Hvis det blåses bare i den ene, skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle seg foran deg.+  Når dere blåser et vekslende trompetsignal, skal leirene på østsiden+ bryte opp.  Når dere blåser et vekslende trompetsignal for andre gang, skal leirene på sørsiden+ bryte opp. Hver gang en av leiravdelingene skal bryte opp, skal det blåses et slikt trompetsignal.  Når dere kaller sammen menigheten, skal dere blåse i trompetene,+ men ikke et vekslende signal.  Arons sønner, prestene, skal blåse i trompetene,+ og bruken av dem skal være en varig ordning for dere i generasjon etter generasjon.  Hvis dere drar i krig i deres eget land mot en undertrykker som plager dere, skal dere blåse et krigssignal med trompetene.+ Da skal Jehova deres Gud huske dere og redde dere fra fienden. 10  Også i forbindelse med glederike anledninger+ – ved høytidene deres+ og ved begynnelsen av hver måned – skal dere blåse i trompetene over brennofrene+ og fellesskapsofrene deres.+ Da vil deres Gud få en påminnelse om dere. Jeg er Jehova deres Gud.»+ 11  I det andre året, på den 20. dagen i den andre måneden,+ løftet skyen seg fra Vitnesbyrdets tabernakel.+ 12  Israelittene brøt da opp fra Sinai-ødemarken i den rekkefølgen som var bestemt for hvordan de skulle dra av sted,+ og skyen stanset i Paran-ødemarken.+ 13  Dette var første gangen de brøt opp på den måten Jehova hadde befalt gjennom Moses.+ 14  Juda-sønnenes leiravdeling på tre stammer brøt opp først, gruppe for gruppe,* og Nahsjon,+ Amminạdabs sønn, var leder for gruppen. 15  Lederen for Jịssakar-sønnenes gruppe var Nẹtanel,+ Suars sønn. 16  Lederen for Sẹbulon-sønnenes gruppe var Ẹliab,+ Helons sønn. 17  Da tabernaklet ble tatt ned,+ brøt Gersjons sønner+ og Merạris sønner+ opp, de som bar tabernaklet. 18  Rubens leiravdeling på tre stammer brøt så opp, gruppe for gruppe,* og Ẹlisur,+ Sjẹde’urs sønn, var leder for gruppen. 19  Lederen for Sịmeon-sønnenes gruppe var Sjelụmiel,+ Surisjạddais sønn. 20  Lederen for Gad-sønnenes gruppe var Ẹljasaf,+ Dẹ’uels sønn. 21  Deretter brøt kehatittene opp, de som bar de tingene som hørte til helligdommen.+ Tabernaklet skulle være satt opp før de kom fram. 22  Ẹfraim-sønnenes leiravdeling på tre stammer brøt så opp, gruppe for gruppe,* og Elisjạma,+ Ạmmihuds sønn, var leder for gruppen. 23  Lederen for Manạsse-sønnenes gruppe var Gamạliel,+ Pẹdasurs sønn. 24  Lederen for Benjamin-sønnenes gruppe var Ạbidan,+ Gideọnis sønn. 25  Dan-sønnenes leiravdeling på tre stammer brøt så opp, gruppe for gruppe,* som baktropp for alle stammene, og Akiẹser,+ Ammisjạddais sønn, var leder for gruppen. 26  Lederen for Asjer-sønnenes gruppe var Pạgiel,+ Okrans sønn. 27  Lederen for Nạftali-sønnenes gruppe var Akịra,+ Enans sønn. 28  Det var i denne rekkefølgen israelittene brøt opp, gruppe for gruppe,* hver gang de dro videre.+ 29  Så sa Moses til Hobab, sønn av midjanitten Rẹ’uel,*+ Moses’ svigerfar: «Vi drar nå til det stedet Jehova har lovt å gi oss.+ Bli med oss,+ og vi skal behandle deg godt, for Jehova har lovt Israel gode ting.»+ 30  Men han sa til ham: «Jeg blir ikke med. Jeg drar tilbake til mitt eget land og til slektningene mine.» 31  Da sa han: «Vær så snill, ikke dra fra oss. Du vet jo hvor vi bør slå leir i ødemarken, og du kan være veiviser* for oss. 32  Og hvis du blir med oss,+ skal vi gjøre alt det gode mot deg som Jehova kommer til å gjøre mot oss.» 33  Så dro de av sted fra Jehovas fjell+ på en tre dager lang reise, og Jehovas paktsark+ dro foran dem på den tre dager lange reisen for å finne et hvilested for dem.+ 34  Og Jehovas sky+ var over dem om dagen når de brøt opp fra leirplassen. 35  Hver gang Arken ble flyttet, sa Moses: «Reis deg, Jehova,+ og la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for deg.» 36  Og når den ble satt ned, sa han: «Vend tilbake, Jehova, til Israels utallige tusener.»*+

Fotnoter

Bokst.: «etter sine hærer».
Bokst.: «etter sine hærer».
Bokst.: «etter sine hærer».
Bokst.: «etter sine hærer».
Bokst.: «etter sine hærer».
Dvs. Jetro.
El.: «øyne».
El.: «Israels tuseners myriader».