Jeremia 50:1–46

50  Det ord som Jehova talte om Babylon,*+ om kaldeernes land,+ ved profeten Jeremia:  «Kunngjør det blant nasjonene og forkynn det.+ Og reis et signal;*+ forkynn det. SKJUL ikke noe. Si: ’Babylon er blitt inntatt.+ Bel* er gjort til skamme.+ Mẹrodak er blitt skrekkslagen. Hennes gudebilder er gjort til skamme.+ Hennes skitne avguder er blitt skrekkslagne.’  For mot henne har en nasjon dratt opp fra nord.+ Det er den som gjør hennes land til noe en forferdes over, slik at det ikke finnes noen som bor i henne.+ Både mennesker* og husdyr har flyktet.+ De har dratt bort.»+  «I de dager og på den tid,»+ lyder Jehovas utsagn, «skal Israels sønner komme, de og Judas sønner sammen.+ Gråtende skal de komme gående,+ og Jehova sin Gud skal de søke.+  Veien til Sion skal de fortsette å spørre om, med sine ansikter vendt i den retningen,+ idet de sier: ’Kom og la oss slutte oss til Jehova i en pakt som varer til uavgrenset tid, og som ikke skal bli glemt.’+  En hjord av skapninger som går til grunne, er mitt folk blitt.+ Deres egne hyrder har fått dem til å fare vill.+ På fjellene har de ført dem på avveier.+ Fra fjell til høyde har de gått. De har glemt sitt hvilested.+  Alle de som fant dem, har fortært dem,+ og deres motstandere har sagt:+ ’Vi kommer ikke til å pådra oss skyld,+ ettersom de har syndet mot Jehova, rettferdighetens tilholdssted,+ og deres forfedres håp,+ Jehova.’»  «Flykt ut av Babylons midte, og dra ut, ja ut av kaldeernes land,+ og bli som lederdyrene* foran hjorden.+  For se, jeg oppvekker en samling av store nasjoner fra landet i nord og fører dem opp mot Babylon,+ og de skal sannelig fylke seg mot henne.+ Derfra skal hun bli inntatt.+ Pilene er som pilene til en veldig mann som berøver folk deres barn, og som ikke vender tilbake med uforrettet sak.+ 10  Og Kaldẹa* skal bli til bytte.+ Alle de som gjør henne til bytte, skal bli mette,»+ lyder Jehovas utsagn. 11  «For dere fortsatte å fryde dere,+ for dere fortsatte å juble mens dere plyndret min arv.+ For dere fortsatte å stampe som en kvige i det spede gresset,+ og dere fortsatte å vrinske som hingster.+ 12  DERES mor er i høy grad blitt skamfull.+ Hun som fødte dere, er blitt skuffet.+ Se, hun er den ubetydeligste av nasjonene, en vannløs ødemark og en ørkenslette.+ 13  På grunn av Jehovas harme skal hun ikke være bebodd,+ og hun skal i sin helhet bli til en ødslig ødemark.+ Enhver som går forbi Babylon, han skal stirre forferdet og plystre på grunn av alle hennes plager.+ 14  Fylk dere mot Babylon på alle sider,+ alle dere som trår buen.+ Skyt på henne.+ Spar ingen pil, for mot Jehova har hun syndet.+ 15  Sett i et krigsrop mot henne på alle sider.+ Hun har gitt sin hånd.+ Hennes støtter har falt. Hennes murer er blitt revet ned.+ For det er Jehovas hevn.+ Hevn dere på henne. Gjør mot henne slik som hun selv har gjort.+ 16  Avskjær såmannen fra Babylon,+ og den som håndterer sigden i høsttiden. På grunn av det herjende sverdet skal de vende seg hver til sitt eget folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.+ 17  Israel er en sau som er blitt skilt fra hjorden.+ Det er løver som har drevet ham bort.+ Først har Assyrias konge fortært ham,+ og nå sist har Nebukadrẹssar, Babylons konge, gnagd på hans ben.+ 18  Derfor, dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Se, jeg vender min oppmerksomhet mot Babylons konge og mot hans land, på samme måte som jeg vendte min oppmerksomhet mot Assyrias konge.+ 19  Og jeg vil føre Israel tilbake til hans beitemark,+ og han skal visselig beite på Kạrmel+ og på Bạsjan;+ og i Ẹfraims+ og i Gịleads+ fjellområde skal hans sjel bli mettet.’» 20  «Og i de dager og på den tid,»+ lyder Jehovas utsagn, «vil det bli søkt etter Israels misgjerning,+ men den vil ikke være der, og etter Judas synder,+ men de vil ikke bli funnet, for jeg skal tilgi dem som jeg lar bli tilbake.»+ 21  «Mot Meratạjim-landet* — dra opp mot henne+ og mot Pẹkods+ innbyggere. Hogg ned og la alt bli viet til tilintetgjørelse tett innpå dem,» lyder Jehovas utsagn, «og gjør alt det jeg har befalt deg.+ 22  Det er krigslarm i landet, og et stort sammenbrudd.+ 23  Å, hvor hele jordens smihammer+ er blitt hogd av og blir brukket!+ Å, hvor Babylon er blitt til noe en forferdes over, blant nasjonene!+ 24  Jeg har lagt en snare for deg, og du er også blitt fanget, Babylon, og du selv visste det ikke.+ Du ble funnet og også grepet, for det var mot Jehova du hisset deg opp.+ 25  Jehova har åpnet sitt forrådshus, og han henter fram sin fordømmelses våpen.+ For Den Suverene+ Herre, hærstyrkenes Jehova, har et arbeid å gjøre i kaldeernes land.+ 26  Kom imot henne fra det fjerneste område.+ Lukk opp hennes kornkamre.+ Dyng henne opp, slik som de som lager hauger,*+ og la henne bli viet til tilintetgjørelse.+ La henne ikke få noen gjenværende.+ 27  Hogg ned alle hennes unge okser.+ La dem gå ned til slaktingen.+ Ve dem, for deres dag er kommet, den tid da oppmerksomheten blir rettet mot dem!+ 28  En hører lyden av dem som flykter og dem som unnslipper fra Babylons land+ for å fortelle i Sion om Jehova vår Guds hevn,+ hevnen for hans tempel.+ 29  TILKALL bueskyttere mot Babylon, alle som trår buen.+ Slå leir mot henne rundt omkring. Måtte det vise seg at ingen slipper unna.+ Gjengjeld henne etter hennes virksomhet.+ Gjør mot henne i samsvar med alt det hun selv har gjort.+ For det er mot Jehova hun har handlet formastelig, mot Israels Hellige.+ 30  Derfor skal hennes unge menn falle på torgene hennes,+ og selv alle hennes stridsmenn skal bli brakt til taushet den dagen,»+ lyder Jehovas utsagn. 31  «Se, jeg er imot deg,+ du Formastelighet,»+ lyder Den Suverene+ Herres, hærstyrkenes Jehovas, utsagn, «for din dag skal komme, den tid da jeg skal rette oppmerksomheten mot deg. 32  Og Formasteligheten skal sannelig snuble og falle,+ og den skal ikke ha noen som får den til å reise seg opp.+ Og jeg vil tenne en ild i dens byer, og den skal fortære alt rundt omkring den.»+ 33  Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Israels sønner og Judas sønner blir undertrykt sammen, og alle de som har tatt dem til fange, har holdt dem fast.+ De har nektet å la dem gå.+ 34  Deres Gjenkjøper* er sterk,+ hærstyrkenes Jehova er hans navn.+ Han skal med sikkerhet føre deres rettssak,+ så han virkelig kan gi landet* ro+ og få Babylons innbyggere til å skjelve.»+ 35  «Det er et sverd mot kaldeerne,»+ lyder Jehovas utsagn, «og mot Babylons innbyggere+ og mot hennes fyrster+ og mot hennes vismenn.+ 36  Det er et sverd mot dem som farer med tomt snakk,+ og de kommer sannelig til å handle dåraktig.+ Det er et sverd mot hennes veldige menn,+ og de skal virkelig bli skrekkslagne.+ 37  Det er et sverd mot deres hester+ og mot deres stridsvogner og mot hele den blandede flokk som er i hennes midte,+ og de skal sannelig bli til kvinner.+ Det er et sverd mot hennes skatter,+ og de skal i sannhet bli røvet. 38  Det er ødeleggelse over hennes vann, og de skal bli tørket ut.+ For det er et land med utskårne bilder,+ og på grunn av sine skremmende syner fortsetter de å handle vettløst. 39  Derfor skal de som holder til i vannløse områder,* bo sammen med de hylende dyrene, og i henne skal strutsene* bo;+ og hun skal aldri mer være bebodd, og hun skal ikke ha sin bolig der fra generasjon til generasjon.»+ 40  «Liksom da Gud omstyrtet Sodọma og Gomọrra+ og hennes nabobyer,»+ lyder Jehovas utsagn, «skal ingen mann* bo der, og ingen menneskesønn* skal bo i henne som utlending.+ 41  Se, et folk kommer fra nord; og en stor nasjon+ og store konger+ skal bli vekket opp fra de fjerneste deler av jorden.+ 42  Bue og kastespyd håndterer de.+ De er grusomme og kommer ikke til å vise barmhjertighet.+ Lyden av dem er som havet som bruser,+ og på hester skal de ri,+ oppstilt som én mann til krig mot deg, du Babylons datter.+ 43  Babylons konge har hørt ryktet om dem,+ og hans hender har sunket.+ Det er trengsel! Voldsomme smerter har grepet ham, som hos en fødende kvinne.+ 44  Se, det er en som skal dra opp som en løve fra de stolte krattene langs Jordan til det varige tilholdsstedet,+ men på et øyeblikk skal jeg få dem til å flykte fra henne.+ Og den som er utvalgt, skal jeg sette over henne.+ For hvem er som jeg,+ og hvem vil utfordre meg,+ og hvem er vel den hyrde som kan bli stående framfor meg?+ 45  Derfor, HØR Jehovas råd,*+ som han har utformet mot Babylon,+ og hans tanker, som han har tenkt ut mot kaldeernes land.+ Sannelig, de små i hjorden skal bli slept omkring.+ Sannelig, på grunn av dem skal han la deres tilholdssted bli lagt øde.+ 46  Ved lyden av at Babylon er blitt erobret, skal jorden sannelig rystes,+ og et skrik skal høres blant nasjonene.»+

Fotnoter

«Babylon», LXXVg; MTSy: «Babel».
«et signal». Hebr.: nes.
«Belos (Belus)», LXX.
«Både mennesker». Hebr.: me’adhạm.
El.: «som værer og bukker». Vg: «som killinger».
«Kaldea», LXXVg; TSy: «kaldeernes land»; M: «kaldeerne», men det tilhørende verbet står i hunkj. ent.
«Meratajim» betyr trolig «dobbelt opprør».
El.: «de som legger korn i hauger».
«Deres Gjenkjøper (Gjenløser)». I utvidet betydning: «Deres Hevner; Deres Forsvarer; Den som hevder deres rett; Den som gir dem oppreisning». Hebr.: go’alạm; lat.: redẹmptor eọrum. Se fotnoter til Job 19:25 og Sl 19:14.
El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
«de som holder til i vannløse områder». Lat.: dracọnes, «dragene; de store slangene».
«strutsene». Hebr.: benọth ja‛anạh. Jf. fotn. til 3Mo 11:16, «strutsen».
«mann». El.: «[ikke noe] menneske». Hebr.: ’isj.
«menneskesønn». Hebr.: ben-’adhạm.
El.: «beslutning».