Kapittel 74

Et råd til Marta og veiledning angående bønn

MENS Jesus utfører sin tjeneste i Judea, kommer han til landsbyen Betania. Det er her Marta, Maria og deres bror, Lasarus, bor. Jesus har kanskje truffet disse tre tidligere, slik at de allerede er blitt hans nære venner. Jesus oppsøker i hvert fall Martas hjem, og hun ønsker ham velkommen.

Marta vil gjerne gi Jesus det aller beste hun har. Det er virkelig en stor ære å ha den lovte Messias på besøk. Marta går derfor i gang med å tilberede et større måltid, og hun tar seg også av mange andre ting med tanke på at Jesus skal ha et hyggelig og bekvemt opphold.

Martas søster, Maria, setter seg derimot ned ved Jesu føtter og lytter til ham. Etter en stund går Marta bort til Jesus og sier: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»

Men Jesus vil ikke si det til Maria. Isteden gir han Marta et råd fordi hun er for opptatt av materielle ting. Han sier mildt irettesettende: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men noen få ting er nødvendig, eller bare én.» Jesus sier at det er unødvendig å bruke mye tid på å lage et måltid som består av mange retter. Det er tilstrekkelig med noen få retter eller bare én rett.

Marta mener det godt. Hun ønsker å være en gjestfri vertinne. Men fordi hun er så opptatt av å sørge for materielle ting, går hun glipp av muligheten til å få personlig undervisning av Guds egen Sønn. Så Jesus sier til slutt: «Hva Maria angår, har hun valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Senere, ved en annen anledning, spør en av disiplene Jesus: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» Denne disippelen var kanskje ikke til stede da Jesus cirka halvannet år tidligere tok med mønsterbønnen i sin bergpreken. Jesus gjentar derfor denne bønnen, men forteller også en lignelse for å understreke betydningen av å være vedholdende i bønn.

«Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham,» sier Jesus. «Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.»

Jesus mente ikke med denne sammenligningen å si at Jehova Gud er uvillig til å besvare bønner, slik som vennen i denne lignelsen var. Nei, han viser at hvis en uvillig venn besvarer en vedvarende anmodning, hvor mye mer vil ikke da vår kjærlige, himmelske Far gjøre det! Jesus sier videre: «Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.»

Jesus henviser så til ufullkomne, syndige menneskelige fedre og sier: «Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» For en motiverende oppfordring Jesus kommer med angående det å være vedholdende i bønn! Lukas 10: 38—42, vers 42 fra NW; 11: 1—13.

▪ Hvorfor steller Marta i stand så mye for Jesus?

▪ Hva gjør Maria, og hvorfor roser Jesus henne og ikke Marta?

▪ Hvorfor gjentar Jesus veiledningen angående bønn?

▪ Hvordan illustrerer Jesus nødvendigheten av å være vedholdende i bønn?