Hvordan vi kan være med på å hjelpe andre
«I KJØLVANNET av et omstridt valg brøt det ut en voldsbølge som førte til at tusenvis av Jehovas vitner måtte flykte fra hjemmene sine», sier François, en eldste i et utviklingsland. «Mat og medisiner ble mangelvare, og det som var å få tak i, var ekstremt dyrt. Banker stengte, og minibanker gikk tomme eller var ute av drift.»
Brødre fra avdelingskontoret var raske til å levere penger og hjelpeforsyninger til Jehovas vitner som hadde flyktet, og som samlet seg i Rikets saler rundt om i landet. Rivaliserende grupper satte opp veisperringer, men fordi begge parter visste at Jehovas vitner er strengt nøytrale, fikk kjøretøyene fra avdelingskontoret vanligvis lov til å passere.
«Da vi var på vei til én Rikets sal, ble varebilen vår beskutt av snikskyttere», forteller François. «Men kulene gikk mellom oss. Da vi så en væpnet soldat komme løpende mot oss, kastet vi bilen i revers, snudde og kjørte i full fart tilbake til avdelingskontoret. Vi var takknemlige mot Jehova for at vi var i live. Neste dag kom de 130 brødrene og søstrene i den salen seg i sikkerhet. Noen kom til avdelingskontoret, der vi gav dem det de trengte åndelig og materielt sett, til krisen var over.»
«Etterpå fikk avdelingskontoret mange brev fra brødre og søstre rundt om i landet som uttrykte dyp takknemlighet», sier François. «Det at de opplevde hvordan brødrene på andre steder hjalp dem, styrket deres tillit til Jehova.»
Når det har skjedd naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, sier vi ikke til trengende brødre og søstre: «Hold dere varme og vær mette.» (Jak 2:15, 16) Vi prøver å dekke deres fysiske behov. På den måten etterligner vi de kristne i det første århundre. Da det ble advart om at det skulle komme en hungersnød, «bestemte disiplene seg for at de, alt etter som enhver av dem hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea». – Apg 11:28–30.
Som Jehovas tjenere er vi ivrige etter å gi nødstilte materiell hjelp. Men folk har også et åndelig behov. (Matt 5:3) For at folk skulle få hjelp til å bli klar over dette behovet og gjøre noe for å dekke det, gav Jesus sine etterfølgere i oppdrag å gjøre disipler. (Matt 28:19, 20) Som enkeltpersoner bruker vi mye tid, krefter og ressurser på å utføre dette oppdraget. Som organisasjon bruker vi noe av det som blir gitt som frivillige bidrag, til å gi materiell hjelp, men bidragene blir i første rekke brukt til å fremme Rikets interesser og utbre det gode budskap. På denne måten viser vi vår kjærlighet til Gud og vår neste. – Matt 22:37–39.
De som støtter Jehovas vitners verdensomfattende arbeid, kan være trygg på at de pengegavene de gir, blir brukt riktig og på beste måte. Er du i en slik situasjon at du kan være med på å hjelpe brødre og søstre som er i nød? Ønsker du å støtte forkynnelsesarbeidet? I så fall: «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det.» – Ordsp 3:27.