Finn glede i å gjøre disipler
Finn glede i å gjøre disipler
«Gå derfor og gjør disipler.» – MATT 28:19.
1–3. (a) Hvordan ser mange på muligheten til å lede bibelstudier? (b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte?
«JEG har studert Bibelen med en familie fra Pakistan i elleve uker,» skrev en søster i USA som tjener i en hinditalende gruppe. Hun sier videre: «Vi er naturligvis blitt venner. Når jeg tenker på at denne familien snart skal dra tilbake til Pakistan, får jeg tårer i øynene. Det er ikke bare fordi jeg synes det er trist at de skal dra, men også fordi det har vært så glederikt å lære dem om Jehova.»
2 Har du i likhet med denne søsteren noen gang erfart den glede det gir å studere Bibelen med noen? Jesus og hans disipler i det første århundre fant stor glede i arbeidet med å gjøre disipler. Da de 70 disiplene som Jesus hadde undervist, kom glade tilbake med en positiv rapport, ble Jesus også «jublende glad i den hellige ånd». (Luk 10:17–21) Også i dag finner mange stor glede i å gjøre disipler. I 2007 ledet arbeidsomme, glade forkynnere gjennomsnittlig seks og en halv million bibelstudier hver måned!
3 Noen forkynnere har imidlertid ennå ikke hatt den gleden det er å lede et bibelstudium. Andre har kanskje ikke ledet noe bibelstudium i de senere år. Hvilke utfordringer kan være forbundet med det å lede et bibelstudium? Hvordan kan vi takle slike utfordringer? Og hva er belønningen for å gjøre alt vi kan for å adlyde Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler»? – Matt 28:19.
Utfordringer som kan ta fra oss gleden
4, 5. (a) Hvordan reagerer mange på Bibelens budskap i noen deler av verden? (b) Hvilke utfordringer møter forkynnere andre steder?
4 I noen deler av verden tar folk med glede imot vår litteratur og er ivrige etter å studere Bibelen sammen med oss. Et ektepar fra Australia som tjente midlertidig i Zambia, skrev: «Det er sant som de sier. Zambia er et meget fruktbart distrikt å forkynne i. Å forkynne på gaten er en utrolig opplevelse! Folk kommer bort til oss, og noen spør til og med etter bestemte numre av bladene.» Et av de siste årene ledet brødrene og søstrene i Zambia over 200 000 bibelstudier – det vil si gjennomsnittlig over ett bibelstudium pr. forkynner.
5 Men andre steder synes forkynnerne kanskje at det er vanskelig å levere litteratur og å lede bibelstudier regelmessig. Hvorfor? Ofte er ikke folk hjemme når forkynnerne banker på hos dem, og de som er hjemme, stiller seg kanskje likegyldige til religion. De kan ha blitt oppdratt i et ikke-religiøst hjem eller ha fått avsky for det hykleri som gjør seg gjeldende i falsk religion. Mange mennesker er i åndelig forstand blitt flådd og kastet omkring av falske hyrder. (Matt 9:36) Slike mennesker kan forståelig nok ha liten lyst til å delta i bibelske drøftelser.
6. Hvilke begrensninger kan noen forkynnere ha?
6 Noen trofaste forkynnere møter en annen utfordring som kan berøve dem gleden. Selv om de tidligere har vært svært aktive i arbeidet med å gjøre disipler, er de nå hemmet av dårlig helse eller av de begrensninger som følger med alderdommen. Tenk også over hvilke begrensninger vi kan komme til å legge på oss selv. Føler du for eksempel at du ikke er flink nok til å lede et bibelstudium? Kanskje du føler det slik Moses gjorde da Jehova gav ham i oppdrag å tale til farao. Moses sa: «Ha meg unnskyldt, Jehova, men jeg er ingen veltalende mann; jeg var det ikke i går og ikke før det.» (2. Mos 4:10) Nær forbundet med følelsen av utilstrekkelighet er frykten for å mislykkes. En kan tenke at en interessert ikke kommer til å bli en disippel fordi en selv ikke er den perfekte lærer. I stedet for å risikere dette lar vi kanskje muligheten til å lede et bibelstudium gå fra oss. Hvordan kan vi overvinne slike utfordringer?
Bered ditt hjerte
7. Hva var det som motiverte Jesus i hans tjeneste?
7 Et første skritt er å berede sitt eget hjerte. Jesus sa: ’Av hjertets overflod taler munnen.’ (Luk 6:45) Oppriktig interesse for andres ve og vel var det som motiverte Jesus i hans tjeneste. Da han for eksempel så hvilken elendig åndelig tilstand hans jødiske landsmenn var i, «følte han medlidenhet med dem». Han sa til sine disipler: «Høsten er stor . . . Be . . . høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» – Matt 9:36–38.
8. (a) Hva kan det være fint å tenke over? (b) Hva kan vi lære av det en kvinne som studerer Bibelen, skrev?
8 Når vi deltar i arbeidet med å gjøre disipler, kan det være fint å tenke over hvor stort gagn vi selv har hatt av at noen tok seg tid til å studere Bibelen med oss. Tenk også over hvor gagnlig det vil være for dem vi treffer i tjenesten, å få høre det budskapet vi kommer med. En kvinne skrev til avdelingskontoret i det landet hun bor i: «Jeg har lyst til å fortelle hvor stor pris jeg setter på det vitnene lærer meg når de kommer hjem til meg. Jeg er sikker på at de noen ganger er oppgitt over meg fordi jeg har så mange spørsmål og alltid får dem til å bli lenger enn avtalt. Men de er tålmodige med meg og ivrige etter å lære meg det de selv har lært. Jeg takker Jehova og Jesus for at disse menneskene har kommet inn i mitt liv.»
9. Hva fokuserte Jesus på, og hvordan kan vi etterligne ham?
9 Det var som kjent ikke alle som reagerte positivt på at Jesus prøvde å hjelpe dem. (Matt 23:37) Noen fulgte ham en stund, men så kom de med innvendinger mot det han lærte, og «ville ikke lenger gå sammen med ham». (Joh 6:66) Men Jesus lot ikke deres avvisende holdning få ham til å føle at hans budskap ikke var verdifullt. Selv om mye av det Jesus sådde, ikke bar frukt, fokuserte han på det gode han gjorde. Han så at markene var hvite til innhøstning, og han gledet seg virkelig over å delta i innhøstningsarbeidet. (Les Johannes 4:35, 36.) Kan vi på lignende måte la være å fokusere på den ufruktbare jorden mellom kornstråene og heller fokusere på hvilke muligheter for vekst som finnes i vårt tildelte distrikt? La oss se litt på hvordan vi kan bevare en slik optimistisk innstilling.
Så med tanke på å høste
10, 11. Hva kan du gjøre for å bevare gleden?
10 En bonde sår korn med tanke på å høste. På lignende måte må vi forkynne med tanke på å starte bibelstudier. Hva så om du til tross for at du er regelmessig ute i felttjenesten, treffer få hjemme eller har vanskelig for å få kontakt med gjenbesøkene dine igjen? Det kan være frustrerende. Bør det få deg til å slutte å gå fra dør til dør? Naturligvis ikke! Det er fortsatt mange som blir kontaktet første gang ved hjelp av denne gjennomprøvde forkynnelsesmetoden.
11 Kan du for å bevare gleden i tjenesten utvide dine forkynnelsesmetoder til å omfatte andre måter å nå folk på? Har du for eksempel prøvd å forkynne for folk på gaten eller på arbeidsplassen deres? Kan du kontakte folk pr. telefon eller få telefonnummeret til dem du allerede har forkynt for, slik at du kan holde kontakten med dem? Når du er utholdende og er villig til å tilpasse deg i tjenesten, får du erfare den glede det er å finne mennesker som reagerer positivt på Rikets budskap.
Hvordan takle likegyldighet
12. Hva kan vi gjøre hvis det ser ut til at mange i vårt distrikt stiller seg likegyldige til religion?
12 Hva om mange i ditt distrikt stiller seg likegyldige til religion? Kan du få i gang en samtale ved å si noe som kan vekke deres interesse? Apostelen Paulus skrev til sine trosfeller i Korint: «For jødene er jeg . . . blitt som en jøde . . . For dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov, selv om jeg ikke er uten lov overfor Gud.» Hvilket motiv hadde Paulus? «Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen,» sa han. (1. Kor 9:20–22) Kan vi på lignende måte finne en felles plattform som kan åpne muligheten til å forkynne for de menneskene som bor i vårt distrikt? Mange ikke-religiøse mennesker ønsker å få et bedre familieliv. Det kan også være at de søker en mening med livet. Kan vi presentere Rikets budskap for slike mennesker på en måte som vil appellere til dem?
13, 14. Hvordan kan vi oppnå større glede i arbeidet med å gjøre disipler?
13 Stadig flere forkynnere har oppnådd større glede i arbeidet med å gjøre disipler selv på steder hvor folk flest virker likegyldige. Hvordan? Ved å lære seg et fremmedspråk. Et ektepar i 60-årene fant ut at det bodde flere tusen kinesiske studenter og deres familier i menighetens distrikt. «Det oppmuntret oss til å lære kinesisk,» sier ektemannen. Han sier videre: «Selv om det innebar at vi måtte bruke tid hver dag på å studere språket, førte det til mange bibelstudier med kinesere i distriktet vårt.»
14 Selv om du ikke skulle være i stand til å lære deg et fremmedspråk, kan du gjøre god bruk av brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner når du treffer slike som snakker et annet språk. Som oftest kan du også få tak i litteratur på språket til dem du treffer. Det krever riktignok tid og anstrengelser å kommunisere med folk som snakker et annet språk og har en annen kultur, men glem ikke dette prinsippet i Guds Ord: «Den som sår rikelig, skal også høste rikelig.» – 2. Kor 9:6.
Hele menigheten er engasjert
15, 16. (a) Hvorfor kan det sies at det å gjøre disipler angår hele menigheten? (b) Hvilken rolle spiller de eldre?
15 Det å gjøre disipler avhenger ikke bare av de anstrengelser som én person gjør seg. Det er faktisk noe som angår hele menigheten. Hvorfor kan vi si det? Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Joh 13:35) Ja, når interesserte kommer på møtene, blir de ofte imponert over den kjærlige atmosfæren som rår. En kvinne skrev: «Jeg synes det er så fint å komme på møtene. Folk er så hyggelige mot meg!» Jesus sa at de som skulle bli hans etterfølgere, kunne møte motstand i familien. (Les Matteus 10:35–37.) Men han lovte at de skulle få mange åndelige «brødre og søstre og mødre og barn» i menigheten. – Mark 10:30.
16 Spesielt våre eldre brødre og søstre spiller en viktig rolle med hensyn til å hjelpe de som studerer Bibelen, til å gjøre framskritt. På hvilken måte? Selv om det er noen eldre som ikke er i stand til å lede bibelstudier selv, kan deres oppbyggende kommentarer på menighetsmøtene være trosstyrkende for alle som hører dem. Det at de har gått på «rettferdighetens vei» i mange år, er et stort gode for menigheten og bidrar til at oppriktige mennesker føler seg tiltrukket av Guds organisasjon. – Ordsp 16:31.
Hvordan vi kan overvinne følelsen av ikke å strekke til
17. Hva kan vi gjøre for å overvinne følelsen av ikke å strekke til?
17 Hva kan du gjøre hvis du føler at du ikke er flink nok til å lede et bibelstudium? Husk at Jehova hjalp Moses ved å gi ham av sin hellige ånd og sørge for at han fikk en medhjelper, hans bror, Aron. (2. Mos 4:10–17) Jesus lovte at vi skulle få hjelp av Guds ånd i forkynnelsesarbeidet. (Apg 1:8) Dessuten sendte Jesus ut forkynnere to og to. (Luk 10:1) Hvis du synes det er en utfordring å lede bibelstudier, kan du altså be om at Guds ånd må gi deg visdom, og du kan samarbeide med en erfaren forkynner som du har tillit til, og som kan være til hjelp for deg. Det er trosstyrkende å tenke på at Jehova har valgt å bruke vanlige mennesker – «det svake i verden» – til å utføre dette helt spesielle arbeidet. – 1. Kor 1:26–29.
18. Hva kan vi gjøre hvis vi er redd for å komme til kort?
18 Hva mer kan vi gjøre hvis vi er redd for å komme til kort? Vi bør huske at det å gjøre disipler ikke er som å tilberede et måltid, hvor resultatet avhenger av én person – kokken. Det er flere parter som spiller en viktig rolle i forbindelse med det å gjøre disipler. Jehova er den viktigste parten, for han drar mennesker til seg. (Joh 6:44) Vi og andre i menigheten gjør vårt beste for å bruke lærekunst for å hjelpe den interesserte til å gjøre framskritt. (Les 2. Timoteus 2:15.) Og den interesserte selv må handle i samsvar med det han eller hun lærer. (Matt 7:24–27) Vi blir kanskje skuffet hvis en person ikke lenger ønsker å studere Bibelen. Vi håper naturligvis at de vi studerer med, skal treffe det rette valg, men hver enkelt må «avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». – Rom 14:12.
Hva er belønningen?
19–21. (a) Hvilket utbytte har vi av å lede bibelstudier? (b) Hvordan ser Jehova på alle som tar del i forkynnelsen?
19 Det at vi leder bibelstudier, hjelper oss til å konsentrere oss om å søke først Guds rike. Det får også sannhetene i Guds Ord til å trenge dypere inn i vårt sinn og hjerte. Hvorfor er det slik? En pioner som heter Barak, sier: «Det å lede bibelstudier tvinger deg til å bli flinkere til å studere Guds Ord. Jeg føler at jeg må styrke min personlige overbevisning for å kunne undervise andre på en god måte.»
20 Hva så om du ikke leder et bibelstudium? Betyr det at din tjeneste ikke er noe verd for Gud? Naturligvis ikke! Jehova setter stor pris på de anstrengelser du gjør deg for å lovprise ham. Alle som tar del i forkynnelsen, er «Guds medarbeidere». Men det å lede et bibelstudium gir økt glede fordi vi ser hvordan Gud får det vi har plantet, til å vokse. (1. Kor 3:6, 9) En pioner som heter Amy, sier: «Når du ser at en du studerer med, gjør framskritt, føler du stor takknemlighet mot Jehova for at han er villig til å bruke deg til å gi vedkommende en enestående gave – muligheten til å lære Jehova å kjenne og til å oppnå evig liv.»
21 Det at vi gjør vårt beste for å starte og lede bibelstudier, vil hjelpe oss til å fortsette å konsentrere oss om å tjene Gud nå, og det vil styrke vårt håp om å få overleve og komme inn i den nye verden. Med Jehovas hjelp og støtte kan vi også være med på å frelse dem som hører på oss. (Les 1. Timoteus 4:16.) Det gir virkelig grunn til glede!
Husker du dette?
• Hvilke utfordringer kan hindre noen i å lede bibelstudier?
• Hva kan vi gjøre hvis mange i vårt distrikt virker likegyldige?
• Hvilken belønning gir det å lede et bibelstudium?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 9]
Utvider du dine forkynnelsesmetoder, slik at du kan finne oppriktige mennesker?