Hva Bibelen sier

Har kristendommen mislyktes?

OMKRING en tredjedel av jordens befolkning ser på seg selv som kristne. Likevel ser det ut til at det er mer politisk splittelse og mer vold i verden enn noen gang. Betyr dette at kristendommen, Jesu lære, har visse svakheter? Eller kan det i stedet være at feilen ligger i den måten mange anvender Jesu lære på?

Denne artikkelen viser hva Kristus egentlig lærte, og hvilket eksempel han var for sine etterfølgere. Den tar også for seg en vanlig oppfatning blant mange som ser på seg selv som kristne, en oppfatning som i virkeligheten er i strid med kristendommens sanne innhold.

En forvrengt form for kristendom

Noen hundre år etter Kristi død ble en forvrengt form for kristendom gjort til en begunstiget religion i Romerriket. De som bekjente seg til denne formen for kristendom, var ikke lenger samfunnets utstøtte, men befant seg snart i sentrum for de politiske og sosiale hovedstrømningene i det romerske samfunnet. Slike kirkeledere som Augustin reagerte på denne forandringen ved å lære at Guds ventede rike nå var kommet. Disse lederne lærte at deres egen nyervervede politiske og religiøse innflytelse var det middel Gud brukte for å la sin vilje skje på jorden. Derfor ble det lagt vekt på verdien av menneskelige bestrebelser for å styre jorden.

Som følge av dette har mange fått den oppfatning at en kristen har en rolle å spille i politikken. De fleste mener at en kristen til tider må la visse trekk ved sin tro komme i andre rekke i forhold til samfunnets krav. Mange later for eksempel som de er enig i Kristi lære om kjærlighet og fred, samtidig som de støtter opp om grusomme kriger. Av samme grunn kan kirkesamfunn oppfordre sine medlemmer til å be om at Guds rike må komme, men samtidig gi sin støtte til undertrykkende herskere.

 Denne falske formen for kristendom er ikke den religionen som Jesus grunnla. Den er i stedet en menneskelaget variant, som blir utøvd av de fleste av dem som i dag kaller seg kristne. Denne varianten av kristendommen har avgjort mislyktes, noe man ser av den utbredte mangelen på respekt for bibelske prinsipper som gjør seg gjeldende i hele kristenheten i vår tid.

Hva var det Jesus egentlig lærte?

Det kan komme som en overraskelse på noen at Jesus sa om sine etterfølgere: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 15, 16) Hvorfor ønsket Kristus at hans etterfølgere ikke skulle være en del av verden? Jesu avholdte disippel apostelen Johannes kom med et svar. Han skrev: «Hele verden ligger i den ondes makt.» — 1. Johannes 5: 19.

Kristus lærte derfor folk å rette oppmerksomheten, ikke mot menneskelige organisasjoner, men mot Guds himmelske rike som det middel som skal skape en rettferdig verden her på jorden. (Matteus 6: 10) Jesus selv viste ikke på noen måte at han ønsket å endre samfunnsstrukturen på hans tid. Han avviste kontant å påta seg et politisk verv. (Johannes 6: 15) Han avviste også vold som et middel til å avgjøre konflikter. (Matteus 26: 50—53; Johannes 18: 36) Jesus etterlot seg ingen statsforfatning eller samling av sivilrettslige lover. Han tok ikke noe politisk standpunkt i datidens stridsspørsmål. Han agiterte for eksempel ikke for slavenes rettigheter, og han engasjerte seg heller ikke i det jødiske folkets kamp mot Romerriket.

Dette betyr likevel ikke at Jesus lot være å bry seg om folk og deres problemer. Han hadde mye å si om enkeltmenneskets forpliktelser overfor sin neste. Han mente at man skal være ærlig når det gjelder å betale skatt, og han understreket at det er nødvendig å underordne seg under dem som har rettmessig myndighet. (Matteus 22: 17—21) Han la vekt på at man skal være opptatt av behovene til dem som er nødstilt. Han sa også at man skal vise respekt for andres verdighet og være medfølende, tilgivende og barmhjertig. (Matteus, kapitlene 5—7) Det er godt kjent at Kristi lære først og fremst dreide seg om at man skal elske Gud og sin neste. — Markus 12: 30, 31.

Sann kristendom i dag

Hvordan skal så en sann etterfølger av Kristus oppføre seg? Han må gjøre det samme som Jesus gjorde. Samtidig som han trofast adlyder landets lover, må han være strengt nøytral i politiske spørsmål. (Johannes 12: 47, 48) Han kan ikke gå på akkord med kristne prinsipper, selv ikke om han er under stort press. (1. Peter 2: 21—23) På den annen side kan han ikke bare se likegyldig på det som foregår rundt ham. En sann kristen er aktivt interessert i hvordan andre har det, slik Jesus var. (Markus 6: 34) Han anstrenger seg også for å hjelpe andre til å oppnå et lykkeligere liv ved å hjelpe dem til å forstå og leve etter Kristi lære. — Johannes 13: 17.

I tråd med dette ønsker Jehovas vitner å etterligne Jesus med hensyn til det forholdet de har til verden rundt seg. Samtidig som de er fredelige, lovlydige borgere, unngår de å være en del av verden. I samsvar med Jesu eksempel nekter de å la seg involvere i de voldshandlingene og politiske feidene som er så utbredt i dag. De setter helt og fullt sitt håp til Guds rike som løsningen på verdens problemer. Ved å praktisere sann kristendom oppnår man et lykkeligere liv og et harmonisk forhold til sine trosfeller. (Johannes 13: 34, 35) Den sanne kristendom har så visst ikke mislyktes.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Bør de kristne engasjere seg i politikk? — Johannes 6: 15.

▪ Anbefalte Kristus bruk av vold som et middel til å avgjøre konflikter? — Matteus 26: 50—53.

▪ Hva er de sanne kristnes kjennetegn? — Johannes 13: 34, 35.

[Bilderettigheter på side 18]

EL COMERCIO, Quito, Ecuador