Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Folkeforlystelse i det første århundre

Folkeforlystelse i det første århundre

Folkeforlystelse i det første århundre

Opptøyer mellom rivaliserende sportstilhengere fra to nabobyer i Sør-Italia førte til at utallige ble skadet og mange ble drept, også noen barn. Som følge av denne tragedien befalte myndighetene at amfiteatret skulle holdes stengt i ti år.

MELDINGER om lignende opptøyer stikker seg ikke særlig ut i dagens aviser. Men akkurat denne episoden skjedde for nesten 2000 år siden i keiser Neros regjeringstid. Den romerske historieskriveren Tacitus beskrev disse opptøyene, som fant sted i amfiteatret i Pompeii under en gladiatorkamp. Folk fra Pompeii røk i tottene på sportstilhengere fra nabobyen Nuceria.

Underholdning hadde et sterkt grep om massene i det første århundre. Viktige byer i Romerriket hadde teatre, amfiteatre og avlange stadioner med kappkjøringsbaner (sirkuser) — noen hadde alle tre slagene. «Lekene innebar vanvittig fare og spenning . . . [og] systematisk blodsutgytelse,» sies det i Atlas of the Roman World. Vognkuskene var kledd i bestemte farger, og hvert lag representerte en viss gruppe i samfunnet, enten en politisk gruppe eller en samfunnsgruppe. Når favorittlaget dukket opp, ble tilhengerne helt ville. Vognkuskene ble betalt enorme summer, og de ble så populære at folk dekorerte hjemmet sitt med portretter av dem.

Byer arrangerte også blodige gladiatorkamper og kamper mellom mennesker og dyr — menneskene var noen ganger ubevæpnet. Historikeren Will Durant skriver om dette: «Dødsdømte forbrytere, noen ganger kledd i skinn for å ligne på dyr, ble kastet til dyr som var blitt sultet for anledningen. De som døde på denne måten, led alle slags intense smerter.»

De som likte slik ugudelig underholdning, var virkelig «i mørke mentalt sett» og hadde «mistet all moralsk sans». (Efeserne 4: 17—19) På 100-tallet skrev Tertullian: «[De kristne] har ingenting å gjøre med sirkusets vanvidd, teatrets skamløshet og arenaens grusomheter og vil verken snakke om det, se det eller høre om det.» De sanne kristne i dag er også nøye med å ta avstand fra voldelig underholdning, uansett medium — litteratur, TV eller dataspill — for de vet at Jehova hater «den som elsker vold». — Salme 11: 5.

[Bilde på side 30]

Mosaikk av en seirende vognkusk

[Bilde på side 30]

Freskomaleri av en mann som kjemper mot en løvinne

[Bilde på side 30]

Romersk teater fra det første århundre

[Bilderettigheter]

Ciudad de Mérida

[Bilderettigheter på side 30]

Øverst og nederst til venstre: Museo Nacional de Arte Romano, Mérida