En pus med pussige ører

SAUEGJETEREN William Ross var interessert i rasekatter. Da han en dag i 1961 besøkte nabogården i Perthshire i Skottland, fikk han øye på naboens katt, Susie, som ikke så ut som noen alminnelig huskatt. Hun var hvit og av blandingsrase, men den øverste halvdelen av ørene hennes var foldet forover og nedover, noe som gav henne et nokså komisk utseende. Ross var fengslet av dette funnet sitt, så da Susie omkring et år senere fikk unger, fikk han én av dem, en hunnkatt med foldede ører.

Ross tok så kontakt med en oppdretter i London som var interessert i arvelære når det gjelder katter, og de to var med på å sette i gang et oppdrettsprogram for avkommet til Susie. Ikke overraskende fikk rasen navnet Scottish Fold. Siden er disse kattene blitt svært populære. Britiske katteorganisasjoner har likevel ikke villet la dem bli registrert. Noen har vært bekymret for at disse kattene kunne være disponert for spesielle helseproblemer på grunn av det genet som er årsak til at ørene foldes. Men denne bekymringen har ikke hindret Scottish Fold i å bli registrert i USA, hvor et avlsprogram ble satt i gang tidlig på 1970-tallet. I slutten av det tiåret hadde faktisk disse kattene vunnet championstatus ved utstillinger der i landet.

Hvorfor har den foldede ører?

«Hva har skjedd med ørene til katten din?» spør folk ofte når de ser en Scottish Fold for første gang. Folden i ørene skyldes en mutasjon i et dominant gen. Selv om en kattunge arver dette genet fra bare én av foreldrene, kommer den til å bli en Scottish Fold.

Det er likevel stor forskjell på hvordan ørene ser ut; det kan variere fra ingen fold i det hele tatt, til en enkel, dobbelt eller tredobbelt fold. Susie, opphavet til Scottish Fold, hadde en løs, enkel fold. Utstillingskatter har vanligvis en tredobbelt fold med ørene liggende flatt på hodet. Interessant nok blir alle katter av rasen Scottish Fold født med rette ører. Men fra et kull er omkring tre uker gammelt, kan oppdrettere ofte se hvilke av kattungene som kommer til å utvikle foldede ører.

Hvis man ikke er nøye når man driver avl med Scottish Fold, kan  det forårsake problemer. Hvis både hannen og hunnen har foldede ører, kan avkommet deres for eksempel komme til å bli født med en genetisk defekt, osteodystrofi, som fører til deformiteter i knoklene. Anerkjente oppdrettere vil derfor alltid pare Scottish Fold med katteraser som har rette ører. Oppdrettere parer gjerne Scottish Fold med britisk eller amerikansk korthår.

En annen ting som kan få noen til å bekymre seg, har å gjøre med stellet av ørene til disse kattene, særlig de kattene som har ører med tredobbelt fold. Fordi ørene deres foldes så tett inntil hodet, kan de lett komme til å bli skitne på innsiden. Oppslagsverket The Illustrated Encyclopedia of Cat Breeds anbefaler eiere at de forsiktig renser «foldene på innsiden med en fuktig bomullspinne». Men heldigvis er det slik at friske katter «ikke er spesielt utsatt for ørebetennelse eller midd i ørene, som man trodde for noen år siden,» ifølge The Cat Site, et nettsted for katteeiere.

Koselige kjæledyr

Katter av rasen Scottish Fold går for å være fredsommelige, kjærlige og intelligente. De kan bli inntil 15 år gamle og trives aller best med et behagelig hjemmeliv. «Scottish Fold er en kjærlig, fredsommelig og selskapelig katt som er glad i både mennesker og andre kjæledyr,» heter det i The Illustrated Encyclopedia of Cat Breeds. Den har bløt, tynn stemme, men er ikke særlig pratsom av seg. Selv når den er sulten, blir den gjerne bare stående og stirre på deg til du gir den mat.

I likhet med andre katter finnes Scottish Fold i mange farger og fargesammensetninger og i både korthårete og langhårete varianter. Men det er de foldede ørene, det runde hodet, den korte halsen og det uglelignende ansiktet med de store runde øynene som har gjort at den blir stadig mer populær. Scottish Fold er faktisk blitt en av verdens mest ettertraktede raser. De som ønsker å kjøpe en slik katt, må ofte vente i seks måneder eller mer for å få en kattunge. Og en kunde som har spesielle ønsker når det gjelder kattens kjønn eller farge eller lengde på pelsen, kan naturlig nok komme til å måtte vente enda lenger.

Da William Ross oppdaget Susie i 1961, hadde han nok ingen anelse om at etterkommerne til denne gårdskatten skulle komme til å bli så godt mottatt. At denne rasen er blitt så populær, kommer jo ikke av noe naturlig fortrinn, men av en mutasjon i genene som hovedsakelig viser seg i ørene.